Lucas 12

Hɨm Yaaim Me God (AVT) vs ARC

Sair da comparação
ARC Almeida Revista e Corrigida 2009
1 Mɨt miyapɨr yapɨrwe nerp menep menep te hɨr nentɨreran, Jisas katɨp mɨt disaipel nɨrak kinɨn kar ik: “Yi naanempre hɨras te yi ap eiyises hɨm me mɨt ne Farisi. Hɨram enum mɨre sak haak. Hi atɨp hɨr mɨt enun nemipɨn, hɨr newɨrnak nekteni te hɨr nises han kɨr.
1 Ajuntando-se, entretanto, muitos milhares de pessoas, de sorte que se atropelavam uns aos outros, começou a dizer aos seus discípulos: Acautelai-vos, primeiramente, do fermento dos fariseus, que é a hipocrisia.
2 Menmen yapɨrwe kerek mɨsawɨn, maain God kakwepyapɨrem te mɨt nanɨrem nanɨrteiyem.
2 Mas nada há encoberto que não haja de ser descoberto; nem oculto, que não haja de ser sabido.
3 Maain hɨm kerek yi epei yetpim me wɨtaan te God ke wepni kakwepyapɨrem mɨt nanɨmtewem. Menmen kerek yi yatɨp mɨt han em yi yɨsawɨn yekre wɨnak, maain God kakwepyapɨrem kakɨt wit eik te mɨt neit wit nanɨmtewem.
3 Porquanto tudo o que em trevas dissestes à luz será ouvido; e o que falastes ao ouvido no gabinete sobre os telhados será apregoado.
4 “Hi hetpi nai yinan, yi ap einapen mɨt au emɨt! Hɨr nenep mɨtɨk yɨnk kerekek, te maain hɨr ap te nanrɨak menmen meiyam taau.
4 E digo-vos, amigos meus: não temais os que matam o corpo e depois não têm mais o que fazer.
5 Hi hetpi eteikni keimɨn kerek yi eineinɨk. Yi einapen God. Hɨrak kakiwep epei au, hɨrak enuk manpenuk te kakwɨri yaino si enum. Hi hetpi, yi eineinɨk.
5 Mas eu vos mostrarei a quem deveis temer: temei aquele que, depois de matar, tem poder para lançar no inferno; sim, vos digo, a esse temei.
6 Hore kike hispɨnak (5) mɨt newɨr pewek wik nantɨwem. Hore kike mɨt namɨp hɨram menmen weinɨm te God epei kertei hɨram maa.
6 Não se vendem cinco passarinhos por dois ceitis? E nenhum deles está esquecido diante de Deus.
7 God epei kertei menmen iuwe, hɨrak kewenhis kertei paan marmenum mɨwapɨn paan hesnu ki. Te yi ap einaain menmen au. God katɨp yi hɨmɨn ki hɨrak menmen iuwe kinɨn hore. Hore hɨram menmen weinɨm ap hɨmɨn kewim au. God hanhan hore, te hɨrak hanhani mɨt wɨsenum naanmamri.”
7 E até os cabelos da vossa cabeça estão todos contados. Não temais, pois; mais valeis vós do que muitos passarinhos.
8 Jisas wen katɨp, “Hi etpi nai yinan, mɨt niutɨp niutɨp neimɨn newepyapɨr hɨras nisɨsa nerp ninaan me mɨt miyapɨr yapɨrwe, te hi Mɨtɨk ke wit ke Mɨtɨk Iuwe maain hi ewepyapɨr mɨt in me ninaan me mɨt ensel ne God, hi atpor hɨr nɨkerek ne God keriyen.
8 E digo-vos que todo aquele que me confessar diante dos homens, também o Filho do Homem o confessará diante dos anjos de Deus.
9 Te neimɨn hɨr nepakɨn hɨr nisɨsa me ninaan me mɨt, maain hi Mɨtɨk ke wit ke Mɨtɨk Iuwe apakɨni hɨr ne God nerp ninaan me mɨt ensel ne God.
9 Mas quem me negar diante dos homens será negado diante dos anjos de Deus.
10 “Mɨt neimɨn niutɨp niutɨp natɨp netawɨn hi Mɨtɨk ke wit ke Mɨtɨk Iuwe, hi asak menmen enum mɨr. Neimɨn kerek natɨp neratawɨn God Hɨmɨn Yaaik, God Haai ap te kakɨsak menmen mɨr taau. Hɨram mamu mamɨt.
10 E a todo aquele que disser uma palavra contra o Filho do Homem ser-lhe-á perdoada, mas ao que blasfemar contra o Espírito Santo não lhe será perdoado.
11 “Mɨt maain nansiuwe hɨm nanɨntar yi yises hɨm mai, hɨr nantorhis nanri nanɨno wɨnak kerek mɨt nererik nekine hɨm me Moses neitai, o yi yayɨrp ninaan me mɨt iuwe gavman netike kaunsil, te yi ap hanhan menmen te yi yayɨtpim te yi eikaap hɨras au.
11 E, quando vos conduzirem às sinagogas, aos magistrados e potestades, não estejais solícitos de como ou do que haveis de responder, nem do que haveis de dizer.
12 Yi hanhan em au eiyɨntar me wɨ eim God Hɨmɨn Yaaik kakwis menmen mamɨkre han ki te yi eiyɨtporem.”
12 Porque na mesma hora vos ensinará o Espírito Santo o que vos convenha falar.
13 Mɨtɨk kiutɨp ke mɨt yapɨrwe nerp en katɨp Jisas kar ik: “Mɨtɨk Iuwe ti atɨp heiyiuwe kai te hɨrak ekweto menmen mei me menmen haai kawɨr kaa kewisɨm mɨwaairi, maain hawɨr ewɨnkerem ewetakɨt.”
13 E disse-lhe um da multidão: Mestre, dize a meu irmão que reparta comigo a herança.
14 Jisas ketpɨwek, “Mɨtɨk keimɨn kehimɨtena te hi ehɨnke menmen mi a?”
14 Mas ele lhe disse: Homem, quem me pôs a mim por juiz ou repartidor entre vós?
15 Hɨrak keweikɨn katɨp mɨt yapɨrwe, “Naanempre hɨras te yi ap hemkre menepepam me menmen yapɨrwe. Menmen yapɨrwe mɨtɨk kentenenim ap te mamkepik kaku au.”
15 E disse-lhes: Acautelai-vos e guardai-vos da avareza, porque a vida de qualquer não consiste na abundância do que possui.
16 Jisas ketpor hɨm tok piksa mar im: “Mɨtɨk hak iuwe kamɨr ni hɨram matɨn yapɨrwe.
16 E propôs-lhes uma parábola, dizendo: a herdade de um homem rico tinha produzido com abundância.
17 Te hɨrak han kitet kar ik: ‘Hi arɨak mekam? Hi menmen yapɨrwe te hi ewisɨm emwaai nein? Wɨnak au.’
17 E arrazoava ele entre si, dizendo: Que farei? Não tenho onde recolher os meus frutos.
18 Hɨrak katɨp, ‘Hi are arɨak menmen im. Hi ewep wɨnak ketike weisaak me teket te hi ehime ham wɨsenum minɨn im te hi ewis menmen mamwaai weisaak mamtike menmen mewo meit ni eim, hɨram mamno mamwaai mamɨkre weisaak kerem em. Hi arɨak menmen im, te
18 E disse: Farei isto: derribarei os meus celeiros, e edificarei outros maiores, e ali recolherei todas as minhas novidades e os meus bens;
19 hi atɨp hɨrekes, Ti epu werek werek menmen meiyam yapɨrwe mepeit me tito yapɨrwe. Ti ehu ehɨm menmen ehɨm tɨpar si enum ehu han yaaik.’
19 e direi à minha alma: alma, tens em depósito muitos bens, para muitos anos; descansa, come, bebe
20 Au, God ketpɨwek kar ik: ‘Ti etaritari mɨtɨk! Wɨtaan ik ek ti hahi, hɨmɨn kit kakno, te menmen mi yapɨrwe ti epei hetɨwem hewisɨm mɨwaai meit, maain keimɨn kaktɨwem a? Ti au!’
20 Mas Deus lhe disse: Louco, esta noite te pedirão a tua alma, e o que tens preparado para quem será?
21 Keimɨn keit menmen yapɨrwe kakɨkaap hɨrekes, te hɨrak ap kises menmen God hanhan hɨrak kakisesim, hɨrak enuk kar ke mɨtɨk eik e.”
21 Assim é aquele que para si ajunta tesouros e não é rico para com Deus.
22 Jisas katɨp mɨt nɨrak disaipel kar ik: “Yi eiyises menmen God hanhan yi eiyisesim, te hi hetpi menmen im: yi ap han ekitet karkeik eiyɨt pewek eiwɨrem eiyɨt menmen yi yayɨm o menmen yi eimɨr emu yɨnk ki au emɨt!
22 E disse aos seus discípulos: Portanto, vos digo: não estejais apreensivos pela vossa vida, sobre o que comereis, nem pelo corpo, sobre o que vestireis.
23 Hɨmɨn ki kepu werek, hɨrak kinɨn menmen yi eiyɨm. Yink ki kaku werek werek kakinɨn menmen yi yamɨr.
23 Mais é a vida do que o sustento, e o corpo, mais do que as vestes.
24 Yi yayɨr hore tepre. Hɨram ap mamɨr ni meket teket au. Hɨram mime wɨnak te mewis menmen mekrerem au, te God kewetɨr menmen. God han kitet yi iuwe yinɨn hore, hɨram au menmen weinɨm.
24 Considerai os corvos, que nem semeiam, nem segam, nem têm despensa nem celeiro, e Deus os alimenta; quanto mais valeis vós do que as aves?
25 Mɨtɨk keiyak hɨrak han kitet kakrɨak menmen te hɨrak kaku wɨ meiyam o tito yapɨrwe au.
25 E qual de vós, sendo solícito, pode acrescentar um côvado à sua estatura?
26 Yi ap eɨrɨak menmen kike mar im au, te yi yenmak han kitet menmen ham te yi yayu werek werek a? Au emɨt!
26 Pois, se nem ainda podeis as coisas mínimas, por que estais ansiosos pelas outras?
27 “Yi yayɨr timen mɨwaai yayiwe. Hɨram mewo, hɨram ap mesikek yɨwaap mekerwo menmen au. Te hɨram yaaim mɨr minɨn mɨtɨk iuwe King Solomon hɨrak ketenen menmen yapɨrwe. Hɨrak nɨpaa ap kamɨr menmen mau yɨnk kɨrak yaaim minɨn timen im au. Te timen hɨram menmen weinɨm.
27 Considerai os lírios, como eles crescem; não trabalham, nem fiam; e digo-vos que nem ainda Salomão, em toda a sua glória, se vestiu como um deles.
28 God kerekek kɨrɨak menmen im hɨram yaaim te hɨram petepin mepu teipmen mami, te mɨt nantɨwem neiyɨm nanwɨrem mamɨkre si. Timen im hɨram menmen weinɨm, te God kakweti menmen yi yaimɨr mamu yɨnk. Yi ap han kitet God werek werek au.
28 E, se Deus assim veste a erva, que hoje está no campo e amanhã é lançada no forno, quanto mais a vós,
29 Yi ap han kitet yapɨrwe yi yayɨt menmen o tɨpar te yi yayɨm ere tu iuwe au emɨt!
29 Não pergunteis, pois, que haveis de comer ou que haveis de beber, e não andeis inquietos.
30 Mɨt nerer wit wit ap nises God hɨr han kitet menmen mar im. God hɨrak Haai ki kertei yi yayɨt menmen im te yi eiyu.
30 Porque os gentios do mundo buscam todas essas
31 Te yi yinɨn eiyises menmen God hanhan yi eiyisesim, te hɨrak kakweti menmen mamkepi yi yayu werek werek.”
31 Buscai, antes, o Reino de Deus, e todas essas
32 “Yi mɨt nai yɨre sipsip, yi ap einaain menmen au eiyɨntar God Haai ki kakwisi yi eiyinɨn naanmamre mɨt me menmen mɨrak.
32 Não temas, ó pequeno rebanho, porque a vosso Pai agradou dar-vos o Reino.
33 Yi yesiuwe menmen yapɨrwe kerek yi yetenenim yayɨt pewek mererim eiwet mɨt weinɨn m. Mar im yi yaiwis menmen yaaim mamkepi mamwaai wit ke God. Hɨram mamu mamɨt te mɨt enun nekintɨp menmen o wesiuk mamnen mamɨwaank menmen mi mamɨt en au emɨt!
33 Vendei o que tendes, dai esmolas, e fazei para vós bolsas que não se envelheçam, tesouro nos céus que nunca acabe, aonde não chega ladrão, e a traça não rói.
34 Menmen ti hanhanem, han kit ekitetim.
34 Porque onde estiver o vosso tesouro, ali estará também o vosso coração.
35 “Yi eimɨr laplap tokim keremem, yi eiyɨt waai eiyɨk eitepenem eiyɨksiu si, yi eiyu eimerɨr menmen mamnen.
35 Estejam cingidos os vossos lombos, e acesas, as vossas candeias.
36 Yi yayre mɨt nemerɨr mɨtɨk iuwe kɨr kaknen kakɨke wit kerek mɨte wetike mɨtɨk neitan neitai ein ek, hɨrak kaknen wit kɨrak te hɨr nanɨnkɨwek weipɨr wasenum kerek hɨrak kan keretɨtek.
36 E sede vós semelhantes aos homens que esperam o seu senhor, quando houver de voltar das bodas, para que, quando vier e bater, logo possam abrir-lhe.
37 Te mɨtɨk iuwe kaknen kakri mɨt nɨrɨak menmen mɨrak ap nɨwaai au, te mɨt keriyen hɨr han yaaik. Hi etpi te hɨrak kakmɨr laplap tokim mɨrak hɨrak kakɨtpor nanu yeno kerek naam menmen menterim, te hɨrak kaknen kakwetɨr menmen hɨr nanɨm kakɨr ke wok mɨtɨk kɨr.
37 Bem-aventurados aqueles servos, os quais, quando o Senhor vier, achar vigiando! Em verdade vos digo que se cingirá, e os fará assentar à
38 Te hɨrak kaknen kakɨ wɨ nɨmɨn suware kenep enum, hɨrak kɨr mɨt nɨrɨak menmen mɨrak hɨr nepu, hɨr han yaaik nanu.
38 E, se vier na segunda vigília, e se vier na terceira vigília, e
39 “Yi eiyɨrtei menmen im e. Mɨtɨk ke wɨnak epei kertei wɨ kerek mɨtɨk enuk kekintɨp menmen kaknen, te hɨrak ap kakwisɨk kakwep weipɨr kakno nɨmɨn kekin menmen mɨrak au.
39 Sabei, porém, isto: se o pai de família soubesse a que hora havia de vir o ladrão, vigiaria e não deixaria minar a sua casa.
40 Yi yɨre mɨtɨk eik e. Yi eimeriyo hi Mɨtɨk ke wit ke Mɨtɨk Iuwe hi pɨke anen me wɨ yi yepɨtari hi anen.”
40 Portanto, estai vós também apercebidos; porque virá o Filho do Homem à hora que não imaginais.
41 Jisas katɨp epei au, Pita kitehi Jisas, “Ti hetpei keriyen hɨm im o haiu mɨt yapɨrwe?”
41 E disse-lhe Pedro: Senhor, dizes essa parábola a nós ou também a todos?
42 Te Jisas kewenhi katɨp, “Hi hetpi yi yapɨrwe. Yi han kitet keimɨn kɨrɨak menmen me mɨtɨk iuwe, hɨrak yaaik kemtau hɨm kisesim? Hɨrak mɨtɨk kerek mɨtɨk iuwe kɨrak kakwisɨk kakinɨn naanmamre mɨt han kerek nɨrɨak menmen me mɨtɨk kiutɨp kerek ek, hɨrak kakinɨn kakwetɨr menmen yaaim nanɨm me wɨ hɨrak kewetɨrem.
42 E disse o Senhor: Qual é, pois, o mordomo fiel e prudente, a quem o senhor pôs sobre os seus servos, para
43 Maain mɨtɨk iuwe kaknen kakɨr mɨtɨk kɨrɨak menmen mɨrak hɨrak wen kɨrɨakem, te hɨrak han yaaik keriuwerek, te mɨtɨk kerekek han yaaik.
43 Bem-aventurado aquele servo a quem o senhor, quando vier, achar fazendo assim.
44 Hi hetpi werek. Hɨrak kakwisɨk naanmamre menmen mɨrak yapɨrwe.
44 Em verdade vos digo que sobre todos os seus bens o porá.
45 Mɨtɨk hak kɨrɨak menmen me mɨtɨk iuwe kɨrak kaktɨp, ‘Mɨtɨk iuwe kai ap te kaknen waswas,’ te hɨrak kaknep mɨt han kerek nɨrɨak menmen me mɨtɨk iuwe kerek ek, kaknep miyapɨr kerek nɨrɨak menmen me mɨtɨk iuwe kerekek, neiyewewan, kaam menmen metike tɨpar si enum.
45 Mas, se aquele servo disser em seu coração: O meu senhor tarda em vir, e começar a espancar os criados e criadas, e a comer, e a beber, e a embriagar-se,
46 Te mɨtɨk iuwe kerekek maain hɨrak kaknen me wɨ hɨrak ap kermeriyɨwek au. Hɨrak han kaa pɨke kaknen keremem. Hɨrak au ketari, te hɨrak kakrekyɨwek enum kakɨwaankek kaksiuwerek kakno kaktike mɨt han kerek nɨrɨak menmen mɨrak ap nises hɨm mɨrak werek werek au.
46 virá o Senhor daquele servo no dia em que
47 “Mɨtɨk kerekek kemtau hɨm me mɨtɨk iuwe kɨrak, te hɨrak ap kises hɨm mɨrak, hɨrak mɨtɨk iuwe kɨrak kakɨkɨp wɨsenum kakriuwe nɨpɨn.
47 E o servo que soube a vontade do seu senhor e não se aprontou, nem fez conforme a sua vontade, será castigado com muitos açoites.
48 Te hɨrak keimɨn ap kertei werek werek menmen mɨtɨk iuwe kɨrak hanhan hɨrak kakrɨakem, hɨrak kɨrɨak menmen enum, te mɨtɨk kɨrak kakɨp kakriuwe nɨpɨn au kike. Mɨt kerek God kewetɨr menmen yapɨrwe, maain hɨr pɨke enwet God em. Mɨt neimɨn kerek neit menmen yapɨrwe me mɨt, maain hɨr pɨke enwetɨrem yapɨrwe.”
48 Mas o que
49 Jisas wen katɨp, “Hi han hewɨr si meit tɨ ik, te hi hanhan si emɨrhɨhe waswas,
49 Vim lançar fogo na terra e que mais quero, se já está aceso?
50 te hi ahinɨn ahɨwaank wɨsenum hahi. Han kai enuk heriuwe menmen mamrewaank ere hɨram epei au.
50 Importa, porém, que eu seja batizado com um certo batismo, e como me angustio até que venha a cumprir-se!
51 Yi han kitet hi epei han te hɨrɨak mɨt nankiyan nanu nanɨt a? Au, hi epei han te hi ewep mɨt miyapɨr han nanɨnepan nanɨntar hɨm mai.
51 Cuidais vós que vim trazer paz à terra? Não, vos digo, mas, antes, dissensão.
52 In ek ere maain mɨt ne wɨnak kiutɨp nar mɨt hispɨnak (5) hɨr nanɨnke. Mɨtɨkɨt wikak tatkite mɨtɨkɨt wiketeret nanɨnehan nanɨnepan nanɨntar hɨm mai.
52 Porque, daqui em diante, estarão cinco divididos numa casa: três contra dois, e dois contra três.
53 Mɨt nanɨnkehan. Haai kaktike nɨkan kɨrak tatnehakɨt tatnepakɨt. Miye wautike nɨki pɨre nanɨnehan nanɨnepan. Mɨte wautike yani pɨre nanɨnehan nanɨnepan nanɨntar hɨm mai.”
53 O pai estará dividido contra o filho, e o filho, contra o pai, a mãe, contra a filha, e a filha, contra a mãe, a sogra, contra sua nora, e a nora, contra sua sogra.
54 Hɨrak katɨp disaipel nɨrak epei au, hɨrak katɨp mɨt miyapɨr yapɨrwe kar ik: “Yi epei yɨr napɨ meke wit kerek wepni kewen ken keremem, waswas yi yatɨp, ‘Hawɨ kaknen.’ Maain hɨrak kaknen.
54 E dizia também à multidão: Quando vedes a nuvem que vem do ocidente, logo dizeis: Lá vem chuva; e assim sucede.
55 Yi yemtau nɨme wenituk meke wepni kokai kan te yi yatɨp, ‘Wepni sisi iuwe kaknen.’ Maain hɨrak kaknen.
55 E, quando assopra o vento sul, dizeis: Haverá calma; e
56 Yi mɨt enun yemipɨn. Yi yertei menmen me tɨ o nepni. Yi yenmak te yi yetari menmen God in ek kɨrɨakem a?
56 Hipócritas, sabeis discernir a face da terra e do céu; como não sabeis, então, discernir este tempo?
57 “Yi yenmak te yi ap han kitet menmen yaaim te yi yɨrɨakem a?
57 E por que não julgais também por vós mesmos o que é justo?
58 Mɨtɨk hak kesiuwe hɨm kerwit (o kerwetit) te ti eno ehɨr mɨtɨk iuwe ke gavman. Ti eno kot hitet yayiwe, ti etpɨwek te yi eikiyakɨt eiyu, o au en, hɨrak kakɨrit eno kot, maain mɨt nanwɨrit eno wɨnak enuk.
58 Quando, pois, vais com o teu adversário ao magistrado, procura livrar-te dele no caminho; para que não suceda que te conduza ao juiz, e o juiz te entregue ao meirinho, e o meirinho te encerre na prisão.
59 Hi etput, ti ehu ere ti ewɨr pewek eiyɨm etnik.”
59 Digo-te que não sairás dali enquanto não pagares o derradeiro ceitil.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 12, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.