Gálatas 4
Hɨm Yaaim Me God (AVT) vs VC
1 Hɨm mai hɨram im. Nɨkan ke mɨtɨk hak hɨrak kakɨt menmen me haai ɨrak naanmamprewem, te hɨrak wen kike, hɨrak kaktɨwem au. Hɨrak kɨre mɨtɨk kɨrɨak menmen me mɨtɨk iuwe naanmɨrewek o haai kɨrak weinɨm.
1 Explico-me: enquanto o herdeiro é menor, em nada difere do escravo, ainda que seja senhor de tudo,
2 Hɨrak wen kike hɨrak ekises hɨm me mɨt hɨr naanmɨprewek ketike menmen mɨrak ere wɨ haai kɨmat hɨrak kaktɨwem.
2 mas está sob tutores e administradores, até o tempo determinado por seu pai.
3 Nɨpaa haiu mɨre nɨkerek ein e. Haiu mises hɨm me God nɨpaa ensel newet haiu mɨt em, hɨr ninɨn naanmɨprai nar ke mɨt naanmɨre mɨt nekre wɨnak enuk.
3 Assim também nós, quando menores, estávamos escravizados pelos rudimentos do mundo.
4 Te maain wɨ epei man nɨpaa God kehimɨtanem, te hɨrak keriuwet nɨkan kɨrak kan tɨ keweikɨn kɨre mɨtɨk. Mɨte hap hɨre winaak hɨrak kɨre nɨkan kiutɨp ke Isrel, te hɨrak ekises hɨm nɨpaa Moses katɨp mɨt ne Isrel em.
4 Mas quando veio a plenitude dos tempos, Deus enviou seu Filho, que nasceu de uma mulher e nasceu submetido a uma lei,
5 Hɨrak kɨrɨak menmen im te hɨrak kakɨkepai kaktaihis haiu mɨt kerek mises hɨm me Moses, te haiu mamnaaiwɨr hɨm im naanmɨprai haiu mamre nɨkerek iuwe ne God, haiu mamɨt menmen hɨrak nɨpaa ketpai kakwetaiyem.
5 a fim de remir os que estavam sob a lei, para que recebêssemos a sua adoção.
6 Yi nɨkerek nɨrak iuwe, te God keriuwet God Hɨmɨn Yaaik kerek kau kekre han ke nɨkan kɨrak Jisas, hɨrak kan kekre han ki. God Hɨmɨn Yaaik kenipai haiu han yaaik matɨp God hɨm iuwe mar ik: “Ti Haai kaiu! Ti Haai kaiu!”
6 A prova de que sois filhos é que Deus enviou aos vossos corações o Espírito de seu Filho, que clama: Aba, Pai!
7 Tɨs, in ek yi ap yɨre mɨt enun nepu nekre wɨnak enuk au. Yi nɨkerek iuwe ne God keriyen. Yi yises Krais, te yi nɨkerek iuwe ne God, te yi eiyɨt menmen yapɨrwe God kehimɨtenaiyem haiu nɨkerek nɨrak.
7 Portanto já não és escravo, mas filho. E, se és filho, então também herdeiro por Deus.
8 Nɨpaa yi ap yertei God, yi mɨt ap ne weiwɨk me Isrel. Yi yises hɨm me tɨpir o menmen hɨram ap te mamweikɨn mamre God taau.
8 Outrora, é certo, desconhecendo a Deus, servíeis aos que na realidade não são deuses.
9 Te in ek yi yertei God. Yi hɨras yerteiyek au. Hɨrak kehimɨteni yi nɨrak. Te yi yenmak yi hanhan pɨke eiyises hɨm weinɨm hɨram mar ke menmen weinɨm me tɨpir nɨpaa yi yisesim a?
9 Agora, porém, conhecendo a Deus, ou melhor, sendo conhecidos por Deus, como é que tornais aos rudimentos fracos e miseráveis, querendo de novo escravizar-vos a eles?
10 Yi yises menmen im, yi han kitet God katɨp yi yaain yayɨntar menmen yi yɨrɨakem hɨram mises menmen me wɨ o wenke o tito nɨpaa Moses katɨp yi mɨt yi eiyisesim einapen menmen me wɨ im.
10 Observais dias, meses, estações e anos!
11 Hi han kitet yi mɨt, hi hɨnaain menmen hi herekyiyem hɨram mamre weinɨm mentar in ek hɨm im yi yisesim, hɨram hɨm weinɨm mar ke hɨm weinɨm nɨpaa yi yisesim.
11 Temo que os meus esforços entre vós tenham sido em vão. Voltemos à nossa confiança cordial
12 Nai yinan, hi hetpi hɨm manp. Hi hanhan yi eiweikɨn sip eiwet hɨm me Moses eiyɨr ke hi. Hi epei heweikɨn sip hewetɨwem, te hi har ke yi mɨt kerek nɨpaa hɨm me Moses ap minɨn naanmɨpri au. Nɨpaa yi ap yerekyo enum au, te in ek hi hertei yi ap eirekyo enum.
12 Irmãos, sede como eu, pois também eu me tornei como vós. Não tenho nenhum motivo de queixa contra vós.
13 Yi yertei nɨpaa hi hinɨn han hɨri hentar hi hɨnap, te hi heweikɨn han kai ap hen wit hak au. Hi han hetpi hɨm yaaim me Krais.
13 Estais lembrados de como eu estava doente quando, pela primeira vez, vos preguei o Evangelho
14 Menmen enum meiyep hi hɨnap hɨram enum me han ki, te yi ap yɨneina yeweikɨn sip yeweto au. Yi yetauhis yi yatɨp yar ik: “Ti yaaik har ke mɨtɨk ensel ke God.” Yi yetauhis yar ke Krais Jisas kaknen yi eitɨwekhis.
14 e fui para vós uma provação por causa do meu corpo. Mas nem por isto me desprezastes nem rejeitastes, antes me acolhestes como um enviado de Deus, como Cristo Jesus.
15 Nɨpaa yi han yaaik hi han hɨri hekepi. In ek yi han kiteta mekam a? Hi etpi menmen im me yi mɨt. Nɨpaa hi hepu hetikewi yi hanhan yeriuwa iuwe, te yi han kitet yar ik: “Haiu emketet nanamɨr kaiu emwet Pol em emkepik kɨr ein ein werek werek, te haiu emketim.”
15 Onde está agora aquele vosso entusiasmo? Asseguro-vos que, se possível fora, teríeis arrancado os vossos olhos para mos dar!
16 Nɨpaa yi hanhana iuwe yar ek, te in ek hi hɨre mɨtɨk kepan ke yi mɨt hentar hi hetpi hɨm yaaim a? Taauye!
16 Tornei-me, acaso, vosso inimigo, porque vos disse a verdade?
17 Mɨt han ein kerek hanhan yi yerekir yɨnk ki hɨr newenɨnɨpi hanhani me menmen yaaim au. Hɨr hanhan nanri han ki, te yi ap han kiteta au. Hɨr hanhan yi hanhani yaitɨp hɨr yaain yar ke hɨr natɨp hɨr hanhani.
17 Eles vos testemunham amizade com má intenção, e querem separar-vos de mim, para captar a vossa amizade.
18 Te yi eiyisesi yi yetike mɨt han hanhanan me menmen yaaim, hɨram werek. Hɨram yaaim te hi hepu o au, yi eirɨakem.
18 É maravilhoso receber demonstrações de boa amizade, mas que seja em todas as circunstâncias, e não somente quando estou convosco.
19 Nai yinan yaain, hi pɨke hɨre mɨte weteiknen wawine nɨkan hak. Hi pɨke han enuk har ke nɨpaa hi han enuk hemerɨr yi mɨt ere yi yises Krais werek werek. In ek hi pɨke han enuk hemeryi yi mɨt pɨke eiyises Krais werek werek, yi eitikerek eiyu han kiutɨp.
19 Filhinhos meus, por quem de novo sinto dores de parto, até que Cristo seja formado em vós,
20 Hi hanhan hi hahu etikewi, te hi ap hetpi hɨm manp heriuwe tɨwei im keremem. Au, hi hanhan hahɨrp ninaan mi hertei han ki, te hi etpi hɨm hɨram mamkepi. Au, hi hepu yanɨmɨn, te hi hepɨtari hi heni o hi hetpi hɨm yaaim.
20 quem me dera estar agora convosco, para descobrir o tom que convém à minha linguagem, visto que eu me encontro extremamente perplexo a vosso respeito.
21 Yi mɨt kerek yi hanhan eiyises hɨm lo me Moses eiyɨrteiyem werek werek, hi hetpi hɨm me hɨm lo mɨrak.
21 Dizei-me, vós que quereis estar sujeitos a uma lei: não ouvis a lei?
22 Hɨm me God mau tɨwei matɨp Ebraham kine nɨkerek hɨrakɨt wik. Hega kerek hɨre wɨrɨak menmen me Sera, hɨre wine nɨkan kiutɨp, Sera hɨre wine nɨkan hak kiutɨp kɨkaru, te hɨre winɨn mɨte pe Ebraham. Hega wɨkaru.
22 A Escritura diz que Abraão teve dois filhos, um da escrava e outro da livre.
23 Nɨkan kɨrak kerek mɨte Hega winaak, hɨre winaak wentar Ebraham keriya kɨwaai ketikerep kerepep, te hɨre wetu. Te nɨkan kɨrak kerek Sera winaak, hɨre winaak wentar God katɨp hɨm yaaim hɨrak kekepiye te maain Ebraham kɨwaai ketikerep hɨre wetu.
23 O da escrava, filho da natureza; e o da livre, filho da promessa.
24 — ausente —
24 Nestes fatos há uma alegoria, visto que aquelas mulheres representam as duas alianças: uma, a do monte Sinai, que gera para a escravidão, é Agar.
25 — ausente —
25 {O monte Sinai está na Arábia.} Corresponde à Jerusalém atual, que é escrava com seus filhos.
26 Sera hɨre wɨre hɨm ham God kewet Ebraham em. Hɨre wehimɨtan wit Jerusalem ke wit ke God. Hɨre wepu werek war ke mɨte ap wau wekre wɨnak enuk, te hɨre enu tenmɨn (o rumaa). Wit Jerusalem keit wit ke God ap kises hɨm me Moses au. Hɨrak kɨnaaiwɨr menmen im. Haiu mɨt miyapɨr kerek mises hɨm yaaim me Krais, hɨre miye paiu, haiu mɨre nɨkerek nɨre.
26 Mas a Jerusalém lá do alto é livre e esta é a nossa mãe,
27 Hɨm me God mau tɨwei matɨp Jerusalem keit wit ke God maain kaknen kakinɨn wit Jerusalem in ek kau tɨ. Haiu mertei hɨm im yaaim mentar hɨm me God Aisaia kewisɨm hɨram matɨp hɨm tok piksa mehimɨtan wit wik tɨre miyapɨr wik. Hɨram matɨp mar im:
27 porque está escrito: Alegra-te, ó estéril, que não davas à luz; rejubila e canta, tu que não tinhas dores de parto, pois são mais numerosos os filhos da abandonada do que daquela que tem marido {Is 54,1}.
28 Nai yinan, yi yertei Aisak hɨrak nɨkan ke Ebraham kentar hɨm God ketpɨwekem. Mar im haiu mɨre nɨkerek ne Ebraham mentar hɨm nɨpaa God ketpɨwekem.
28 Como Isaac, irmãos, vós sois filhos da promessa.
29 Nɨpaa nɨkan mɨte Hega winaak wentar mɨtɨk kɨre kɨwaai ketikerep weinɨm, hɨrak kɨrɨak enum me nɨkan hak God kɨkaap mɨte tenmɨn (o rumaa) Sera te hɨre winaak. In ek mɨt nises hɨm me Moses nerekyei haiu mɨt kerek God Hɨmɨn Yaaik kekrai, hɨr nerekyei enum, nar ke nɨpaa nɨkan eik enuk kɨrɨak enum me nɨkan yaaik ek.
29 Como naquele tempo o filho da natureza perseguia o filho da promessa, o mesmo se dá hoje.
30 Hɨm me God mau tɨwei matɨp mekam? Hɨram matɨp,
30 Que diz, porém, a Escritura? Lança fora a escrava e seu filho, porque o filho da escrava não será herdeiro com o filho da livre {Gn 21,10}.
31 Te nai yinan, haiu ap mɨre nɨkerek ne mɨte wɨrɨak menmen me mɨte hap weit pewek weriuwerem weinɨm au. Te haiu ap emises hɨm me nɨpaa mɨt ne Isrel nisesim. Au, haiu mɨre nɨkerek ne mɨte enu tenmɨn (o rumaa) kerek God kekepye, hɨre wine nɨkan, kentar haiu han kitet God kakises hɨm mɨrak kekepai kaktaihis kar ke nɨpaa hɨrak ketpim.
31 Pelo que, irmãos, não somos filhos da escrava, mas sim da que é livre.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Gálatas 4, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.