Gálatas 3

Hɨm Yaaim Me God (AVT) vs NVT

Sair da comparação
NVT Nova Versão Transformadora
1 Yi yetaritari mɨt ne Galesia! Yi yenmak te yi yewis mɨt han nari han ki te yi ap yises hɨm yaaim me Krais a? Haiu epei metpiyem werek werek hɨram mar ke yi epei yɨrek hɨrak kaa kentar nu tentarakɨt.
1 Ó gálatas insensatos! Quem os enfeitiçou? Jesus Cristo não lhes foi explicado tão claramente como se tivessem visto com os próprios olhos a morte dele na cruz?
2 Hi hare ehitihi menmen ham miutɨp. Yi epei yeit God Hɨmɨn Yaaik kan kekre han ki yentar yi yises hɨm nɨpaa Moses kewet mɨt em o yentar yi yemtau hɨm yaaim me Krais nɨpaa yi yisesim a? Hɨm yaaim me Krais keremem!
2 Deixem-me perguntar apenas uma coisa: vocês receberam o Espírito porque obedeceram à lei ou porque creram na mensagem que ouviram?
3 Yarkeik te yi yetaritari! God Hɨmɨn Yaaik kekepi kari han ki te yi yinɨn yises hɨm yaaim me Krais, te in ek yi han kitet yi wen eiyises menmen mɨrak werek werek eiriuwe menmen mi manpenuk enuk a? Taauye!
3 Será que perderam o juízo? Tendo começado no Espírito, por que agora procuram tornar-se perfeitos por seus próprios esforços?
4 Menmen yaaim iuwe God kerekyiyem kekre han ki hɨram weinɨm a? Au, hɨram menmen iuwe.
4 Será que foi à toa que passaram por tantos sofrimentos? É claro que não foi à toa!
5 Kenmak te hɨrak God kerek keweti Hɨmɨn Yaaik kɨrak, hɨrak kɨrɨak menmen yaaim mɨrak mirakel me his me yi mɨt? Hɨrak kɨrɨakem kentar yi yises hɨm nɨpaa Moses kewet mɨt em o yi yises hɨm yaaim me Krais nɨpaa yi yemtewem a? Me Krais keremem!
5 Volto a perguntar: acaso aquele que lhes deu o Espírito e realizou milagres entre vocês agiu assim porque vocês obedeceram à lei ou porque creram na mensagem que ouviram?
6 Haiu mertei menmen im mentar hɨm me God nɨpaa mɨt profet newisɨm hɨram matɨp Ebraham kemtau hɨm me God ketpɨwekem hɨrak katɨp, “Hɨm me God hɨram yaaim. Maain hɨrak kakrɨakem.” Ebraham han kitet kar ik te God katɨp hɨrak yaaik.
6 Da mesma forma, “Abraão creu em Deus, e assim foi considerado justo”.
7 Yi eiyɨrtei im e. Mɨt kerek hɨr han kitet God kakises menmen hɨrak ketpim, hɨr keriyen hɨr hɨras nepenyerer ne Ebraham nentar hɨr han kitet God nar ke nɨpaa Ebraham han kitetik.
7 Logo, os verdadeiros filhos de Abraão são aqueles que creem.
8 God nɨpaa enum eik kertei hɨrak han kitet mɨt ap ne Isrel hɨr yaain nanɨntar maain hɨr han kakitet hɨrak kakises hɨm mɨrak. Te hɨrak kinɨn katɨp Ebraham hɨm yaaim mɨrak maain mamnen hɨrak ketpɨwek hɨm mar im: “Maain hi arɨak yaaim me mɨt niutɨp niutɨp nerer wit wit henterit.” Ebraham han kitet menmen im God ketpɨwekem, hɨrak kakrekyorem, te God katɨp hɨrak yaaik.
8 As Escrituras previram esse tempo em que Deus declararia os gentios justos por meio da fé. Ele anunciou essas boas-novas a Abraão há muito tempo, quando disse: “Todas as nações da terra serão abençoadas por seu intermédio”.
9 Te neimɨn han kitet God kakrɨak menmen hɨrak ketpim, te hɨrak kaktɨp hɨr yaain nanɨr ke nɨpaa hɨrak katɨp Ebraham hɨrak yaaik.
9 Portanto, todos os que creem participam da mesma bênção que Abraão recebeu por crer.
10 Te mɨt kerek wen nises hɨm nɨpaa Moses kewet mɨt em, God han enuk keriuweri kakɨwaanki kakɨntar hɨm yaaim mɨrak mau tɨwei matɨp mar im: “Mɨt kerek nises hɨm me God nɨpaa Moses kewisɨm mau tɨwei, hɨr enises hɨm mɨrak enepim, o au en, God kakɨwaanki.”
10 Contudo, os que confiam na lei para serem declarados justos estão sob maldição, pois as Escrituras dizem: “Maldito quem não se mantiver obediente a tudo que está escrito no Livro da Lei”.
11 Hɨm me God mau tɨwei matɨp: “Mɨt kerek hɨr han kitet God kakrɨak menmen hɨrak ketpim, hɨrak kaktɨp hɨr yaain, hɨr nantike God nanu werek werek.” In ek, haiu mertei God ap katɨp mɨtɨk hak kiutɨp hɨrak yaaik kentar hɨrak kises hɨm nɨpaa hɨrak kewet Moses em au.
11 É evidente, portanto, que ninguém pode ser declarado justo diante de Deus pela lei. Pois as Escrituras dizem: “O justo viverá pela fé”.
12 Menmen me mɨt nises hɨm me Moses, hɨram ap mar ke mɨt han kitet God kakrɨak menmen hɨrak nepei ketpim. Au, hɨm me God mau tɨwei matɨp mar im: “Mɨt kerek nises hɨm me God Moses kewet mɨt em, hɨr enisesim enepim te hɨr nanu werek nanɨnterim.”
12 A lei, porém, não é baseada na fé, pois diz: “Quem obedece à lei viverá por ela”.
13 Krais hɨrak kekrehɨr kaiu, mɨt newaankek hɨrak kaa te hɨrak kekepai haiu mɨnaaiwɨr menmen enum hɨm me Moses matɨp mamwep. Hɨm me God mau tɨwei matɨp, “Mɨtɨk kerek mɨt natɨp hɨrak kaki hɨr nanwenkekik kaku nu, menmen im meteiknai haiu mɨt God kehimɨtanek hɨrak kakɨwaankek kakɨt.”
13 Mas Cristo nos resgatou da maldição pronunciada pela lei tomando sobre si a maldição por nossas ofensas. Pois as Escrituras dizem: “Maldito todo aquele que é pendurado num madeiro”.
14 Te God kenip mɨt hɨr newaank Krais te menmen yaaim God nɨpaa katɨp Ebraham em Jisas Krais kekepim hɨram mamnen mɨt ap ne weiwɨk me Isrel. Hɨrak Krais kɨrɨakem mar em, te haiu mɨt haiu mamɨt Hɨmɨn Yaaik kɨrak nɨpaa hɨrak katɨp kaksiuwerek kaknen, mentar haiu han kitet God kakrɨak menmen hɨrak nɨpaa katɨp hɨrak kakisesim.
14 Por meio de Cristo Jesus, os gentios foram abençoados com a mesma bênção de Abraão, para que recebêssemos, pela fé, o Espírito prometido.
15 Nai yinan, hi eteikni menmen im hi hetpiyem meriuwe menmen mɨt nɨrɨakem. Mɨtɨkɨt wik tatɨpakɨt menmen hɨrakɨt tatisesim, hɨrakɨt tatwisɨm mamu tɨwei me gavman. Ap te mɨtɨk keiyak kaknen kakwis hɨm ham ke hɨm im kaktɨp enum hɨrakɨt tewisɨm mau tɨwei au. Hɨram mamu mamɨt mamɨr ke nɨpaa hɨrakɨt tewisɨm.
15 Irmãos, apresento-lhes um exemplo da vida diária. Ninguém pode anular ou fazer acréscimos a uma aliança irrevogável.
16 Mar im God katɨp hɨm yaaim men Ebraham ketike nepenyek kɨrak. Hɨm me God mau tɨwei ap matɨp “nepenyerer nɨrak yapɨrwe” au. Hɨram matɨp “nepenyek kerekek,” te hɨrak nepenyek kɨrak kiutɨp kerekek hɨrak Krais.
16 Pois bem, Deus fez a promessa a Abraão e a seu descendente. Observem que as Escrituras não dizem “a seus descendentes”, como se fosse uma referência a muitos, mas sim “a seu descendente”, isto é, Cristo.
17 Menmen hi hetpi, han kai kar ik. Nɨpaa God katɨp Ebraham hɨm yaaim, God hɨrekes kakisesim. Hɨr mɨt newen tito tito neneiwewim ere God kewet Moses hɨm ham hɨram mɨkaru man mar ke 430 tito. Hɨm im ap mekrehɨr minɨn hɨm nɨpaa God katɨp Ebraham em, te hɨram weinɨm au. Hɨram wen mepu.
17 É isto que quero dizer: a lei, que veio 430 anos depois, não pode anular a aliança que Deus estabeleceu com Abraão, pois nesse caso a promessa seria quebrada.
18 Haiu mamɨt menmen yaaim em God nɨpaa katɨp kakwet Ebraham em mamɨntar haiu mises hɨm me God hɨrak nɨpaa katɨp Moses em, te hɨm yaaim God katɨp Ebraham em hɨram enum memipɨn weinɨm. Au, hɨram mamkepai haiu mamɨt menmen au. Haiu mamɨt menmen yaaim mamɨntar hɨm God katɨp Ebraham em. Me Moses taau!
18 Portanto, se a herança pudesse ser recebida pela obediência à lei, ela não viria pela aceitação da promessa. No entanto, Deus, em sua bondade, a concedeu a Abraão como promessa.
19 Hɨm im yaaim kenmak te God katɨp Moses hɨm a? God katɨp haiu mɨt hɨm im, te hɨram meteiknai menmen haiu mɨrɨakem hɨram enum. Hɨm me Moses mau tɨwei naanmɨpre haiu mɨt ere nepenyek ke Ebraham kaknen kerek nɨpaa God katɨp hɨm yaaim me hɨrak. Mɨt ensel God kewetɨr hɨm, hɨr natɨp Moses em. Moses hɨrak kerp nɨmɨn ke mɨt netike God katɨp mɨt hɨm mɨrak hɨr newenhi nanisesim.
19 Qual era, então, o propósito da lei? Ela foi acrescentada à promessa para mostrar às pessoas seus pecados. Mas a lei deveria durar apenas até a vinda do descendente prometido. Por meio de anjos, a lei foi entregue a um mediador.
20 Te God hɨrekes katɨp Ebraham hɨm yaaim. Mɨtɨk hak ap kerp nɨmɨn ketpɨwek hɨm au. Te God hɨrekes katɨp Ebraham menmen hɨrak kakrekyɨwekem. Mɨtɨk ap kerp nɨmɨn kenip Ebraham kewenhi kakises menmen au. God katɨp hɨrak kakrekyɨwekem weinɨm. Hɨm im God katɨp Ebraham em hɨram minɨn hɨm God katɨp Moses em mentar menmen im. (Mɨt ne Isrel ap nanises hɨm nɨpaa hɨr newenhi nanisesim, God ap te kakwetɨr menmen. Te hɨrak kakwet Ebraham menmen mɨrak weinɨm.)
20 O mediador, porém, só é necessário quando dois ou mais precisam chegar a um acordo, e Deus é um só.
21 Mekam? Hɨm Moses kewet mɨt em hɨram meremir hɨm yaaim God kewet Ebraham em? Taau! Hɨm lo ham nɨpaa mepu hɨram werek te mamkaap mɨt hɨr nantike God nankiyan nanu han kiutɨp, te God kaktɨp hɨr yaain nentar hɨr nises hɨm im em. Te hɨram mepu au.
21 Existe, portanto, algum conflito entre a lei e as promessas de Deus? De maneira nenhuma! Se a lei fosse capaz de nos conceder nova vida, seríamos declarados justos pela obediência a ela.
22 Hɨm me God mau tɨwei matɨp, “Mɨt yapɨrwe kerek hɨr nɨrɨak enum hɨr nanɨwaank nanɨt.” Hɨram mamtɨp mar im te mɨt kerek hɨr nanises Jisas Krais, God kaktɨp hɨr yaain nanɨntar hɨr han kitet hɨrak kakises hɨm nɨpaa hɨrak ketpim.
22 Mas as Escrituras afirmam que somos todos prisioneiros do pecado, de modo que nós, os que cremos, recebemos a promessa de libertação apenas pela fé em Jesus Cristo.
23 Nɨpaa hɨm me Krais man wen au, hɨm me Moses kewet mɨt em naanmɨprai haiu emisesim ere God kakwepyapɨr menmen yaaim me Krais haiu emisesim.
23 Antes que o caminho da fé se tornasse disponível, fomos colocados sob a custódia da lei e mantidos sob a sua guarda, até que essa fé fosse revelada.
24 Te hɨm Moses kewet mɨt em hɨram meteiknai haiu enun, hɨram menipai haiu hanhan mɨrɨr mamno haiu mamisesik, te God kaktɨp haiu yaain ap mamraiwaank mamɨntar haiu han kitet hɨrak kakises menmen nɨpaa hɨrak katɨp hɨrak kakisesim.
24 Em outras palavras, a lei foi nosso guardião até a vinda de Cristo; ela nos protegeu até que, por meio da fé, pudéssemos ser declarados justos.
25 In ek, hɨm yaaim me Krais epei man, te hɨm me Moses kerek nɨpaa mepu mekepai, in ek hɨram nepei au meit.
25 Agora que veio o caminho da fé, não precisamos mais da lei como guardião.
26 Yi yapɨrwe yi nɨkerek ne God yentar yi han kitet hɨrak kakises menmen nɨpaa hɨrak katɨp hɨrak kakisesim. Yi yetike Krais yi yau han kiutɨp yi nɨkerek ne God yentar nɨpaa yi mɨt miyapɨr
26 Pois todos vocês são filhos de Deus por meio da fé em Cristo Jesus.
27 kerek mɨt han nɨkri neriuwe tɨpar hɨr nekine niuk me Krais, yi yaain yɨre Krais. Te God han kiteti yar ke hɨrak han kitet Krais.
27 Todos que foram unidos com Cristo no batismo se revestiram de Cristo.
28 Haiu mepu mar ik, te in ek mɨt hɨr ap nenke hasini pɨnan ne weiwɨk me Isrel o mɨt ap ne Isrel, o mɨt hɨr nɨrɨak wok ne mɨt hɨr naanmɨpri, o mɨt hɨr nɨrɨak wok nanɨt pewek mererim. Au, God han kitet menmen im hɨram weinɨm. Haiu mɨt yapɨrwe haiu mɨpɨran mentar haiu ne Krais Jisas.
28 Não há mais judeu nem gentio, escravo nem livre, homem nem mulher, pois todos vocês são um em Cristo Jesus.
29 Yi ne Krais, te yi nepenyerer ne Ebraham. Te maain yi eiyɨt menmen yaaim nɨpaa God katɨp kakwet Ebraham em.
29 E agora que pertencem a Cristo, são verdadeiros filhos de Abraão, herdeiros dele segundo a promessa de Deus.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Gálatas 3, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.