Atos 4
Hɨm Yaaim Me God (AVT) vs VC
1 Pita kekite Jon wen terp en hɨrak Pita wen katɨp mɨt menmen, te mɨt pris kerek newet God menmen me mɨt, hɨr netike mɨtɨk iuwe kepten ke polis kerek naanmɨpre wɨnak ke God, hɨr netike mɨt ne Sadyusi kerek han kitet mɨt naa hɨr pɨke nankrit nanu au, hɨr nan nanɨthis Pita ketike Jon.
1 Enquanto eles falavam ao povo, vieram os sacerdotes, o chefe do templo e os saduceus,
2 Hɨr nine han enuk neriuweret nentar hɨrakɨt tewepyapɨr hɨm tatɨp mɨt em, hɨrakɨt tatɨp Jisas kaa hɨrak pɨke kekrit kepu te mɨt hɨr nisesik hɨr nani, maain hɨr pɨke nankrit nanu.
2 contrariados porque ensinavam ao povo e anunciavam, na pessoa de Jesus, a ressurreição dos mortos.
3 Hɨr netɨwekɨthis ne hɨnkewɨ newisɨkɨt tekre wɨnak enuk teit in ere wanewik.
3 Prenderam-nos e os meteram no cárcere até o outro dia, pois já era tarde.
4 Te mɨt yapɨrwe nemtau hɨm me God Pita ketpim, hɨr nisesim. In ek, mɨt neit Jerusalem hɨr nises hɨm me God, hɨr nar ke 5,000.
4 Muitos, porém, dos que tinham ouvido a pregação creram; e o número dos fiéis elevou-se a mais ou menos cinco mil.
5 Wanewik, mɨt iuwe pris netike mɨt iuwe ne kaunsil netike mɨt ninɨn nertei hɨm lo me Moses, hɨr nererik neit Jerusalem.
5 No dia seguinte reuniram-se em Jerusalém os chefes do povo, os anciãos, os escribas,
6 Hɨr netike Anas, kerek kinɨn naanmɨpre mɨt pris, hɨrak ketike Kaiafas, Jon, Aleksanda tekite mɨt yapɨrwe ne weiwɨk me mɨtɨk iuwe Anas, hɨr nan nererik nau wɨnak iuwe eik.
6 com Anás, sumo sacerdote, Caifás, João, Alexandre e todos os que eram da linhagem pontifical.
7 Hɨr nari Pita ketike Jon neiyɨt nan newisɨkɨt terp nɨmɨn, hɨr nitɨwekɨthi nar ik: “Keimɨn kekepi te yi epei yenip mɨtɨk hɨt enum hɨrak kɨre yaaik? Yi yekine niuk me keimɨn te yi yekepik?”
7 Colocando-os no meio, perguntaram: Com que poder ou em que nome fizestes isso?
8 God Hɨmɨn Yaaik kan kau kekre han ke Pita te hɨrak ketpor kar ik: “Yi mɨt iuwe yinɨn naanmɨpre haiu mɨt ne Isrel yetike yi mɨt iuwe ne Kaunsil,
8 Então Pedro, cheio do Espírito Santo, respondeu-lhes: Chefes do povo e anciãos, ouvi-me:
9 yi yare yitawɨrhi me menmen yaaim hawɨr wenip mɨtɨk ik hɨt mɨrak enum. Yi hanhan yaiyɨrtei markeik te hawɨr wenipmɨtɨk ik kɨre yaaik.
9 se hoje somos interrogados a respeito do benefício feito a um enfermo, e em que nome foi ele curado,
10 Hi hatɨp te yi mɨt in yetike mɨt yapɨrwe ne wit kaiu Isrel yi eiyɨrtei te mɨtɨk ik kerp ninaan mi hɨrak kɨre yaaik keriuwe menmen iuwe me Jisas Krais nɨpaa ke wit Nasaret kerek yi yewenkekik kau nu tentarakɨt hɨrak kaa, te God kɨkɨak pɨke kekrit kepu.
10 ficai sabendo todos vós e todo o povo de Israel: foi em nome de Jesus Cristo Nazareno, que vós crucificastes, mas que Deus ressuscitou dos mortos. Por ele é que esse homem se acha são, em pé, diante de vós.
11 Hɨm me God mau tɨwei matɨp tok piksa me Jisas mar im.
11 Esse Jesus, pedra que foi desprezada por vós, edificadores, tornou-se a pedra angular.
12 Hɨrak kerekek kakɨkaap mɨt ne tɨ. Neiyan taau. Haiu mɨt ne tɨ merer wit wit God ap kewetai niuk ham te haiu emisesik te hɨrak kaktaihis taau. Jisas Krais kerekek.”
12 Em nenhum outro há salvação, porque debaixo do céu nenhum outro nome foi dado aos homens, pelo qual devamos ser salvos.
13 Hɨr epei nemtau Pita ketike Jon hɨrakɨt tatɨp hɨm iuwe hɨrakɨt tɨnaain au, hɨr nertei hɨrakɨt ten skul au, hɨr han kekrit kekrit me menmen im. Hɨr nertei nɨpaa hɨrakɨt tau tekite Jisas.
13 Vendo eles a coragem de Pedro e de João, e considerando que eram homens sem estudo e sem instrução, admiravam-se. Reconheciam-nos como companheiros de Jesus.
14 Hɨr hanhan netpɨwekɨt menmen enum neneret te hɨr nɨr mɨtɨk kerp ketikeret hɨrak kɨre yaaik te hɨr nekintɨp nerp neit.
14 Mas vendo com eles o homem que tinha sido curado, não puderam replicar.
15 Hɨr nekintɨp nerp neit o, hɨr netpɨwekɨt tatno witeik tɨnaaiwɨr haau hɨr newim. Hɨrakɨt tatno. Nepei au, hɨr mɨt ne kaunsil hɨr natɨpan natɨp nar ik:
15 Mandaram que se retirassem da sala do conselho, e conferenciaram entre si:
16 “Haiu mamrɨak mɨtɨkɨt it mekam? Mɨt yapɨrwe nau wit Jerusalem epei nertei mɨtɨkɨt wik hɨrakɨt tɨrɨak menmen ik yaaik te haiu ap mepakɨnet taau.
16 Que faremos destes homens? Porquanto o milagre por eles feito se tornou conhecido de todos os habitantes de Jerusalém, e não o podemos negar.
17 Haiu emɨtpɨwekɨt emneret hɨrakɨt ap tatwepyapɨr hɨm me Jisas tatɨp mɨt em te menmen im me Jisas mamno mɨt han au emɨt!”
17 Todavia, para que esta notícia não se divulgue mais entre o povo, proibamos com ameaças, que no futuro falem a alguém nesse nome.
18 Hɨr natɨpan epei au, hɨr nenɨnɨwekɨt neriyaakɨt tan, hɨr netpɨwekɨt hɨm manp te hɨrakɨt ap tatwepyapɨr tatɨp mɨt hɨm me Jisas.
18 Chamaram-nos e ordenaram-lhes que absolutamente não falassem nem ensinassem em nome de Jesus.
19 Au, Pita ketike Jon tewenhi tetpor tar ik: “Yi han ekitet God hɨrak han kitet mekam yaaim hawɨr ewisesim. Hɨm mi o hɨm mɨrak.
19 Responderam-lhes Pedro e João: Julgai-o vós mesmos se é justo diante de Deus obedecermos a vós mais do que a Deus.
20 Te hawɨr ewepyapɨr menmen hawɨr wɨrem, menmen hawɨr wemtau hɨrak ketpim. Hawɨr wekintɨp au.”
20 Não podemos deixar de falar das coisas que temos visto e ouvido.
21 Mɨt ne kaunsil wen netpɨwekɨt hɨm manp neneret. Nepei au, hɨr neriuwetet ten wit eik. Hɨr ap nɨnapɨn menmen enum te hɨr naksɨp nentar mɨt yapɨrwe newenɨpi niuk me God me menmen hɨrakɨt tɨrɨakem.
21 Eles então, ameaçando-os de novo, soltaram-nos, não achando pretexto para os castigar por causa do povo, porque todos glorificavam a Deus pelo que tinha acontecido.
22 Mɨtɨk kerek hɨrakɨt tekepik hɨrak kɨre yaaik, hɨrak kinɨn 40 tito kau tɨ.
22 Pois já passava dos 40 anos o homem em quem se realizara essa cura milagrosa.
23 Hɨr neriuwetet ten epei au, Pita ketike Jon pɨke ten nɨrakɨt yinan tetpor menmen mɨt iuwe pris netike mɨt iuwe ne kaunsil netpim.
23 Postos em liberdade, voltaram aos seus irmãos e referiram tudo quanto lhes tinham dito os sumos sacerdotes e os anciãos.
24 Hɨr nemtewek epei au, mɨt hɨr nitehi God natɨp nar ik: “Mɨtɨk iuwe God ti epei hewis nepni mekite tɨ, wan eik, menmen yapɨrwe mewim.
24 Ao ouvirem isso, levantaram unânimes a voz a Deus e disseram: Senhor, vós que fizestes o céu, a terra, o mar e tudo o que neles há.
25 Nɨpaa Hɨmɨn kit Yaaik hɨrak kenip maam kaiu Devit kewis hɨm mau tɨwei hɨram matɨp mar im:
25 Vós que, pelo Espírito Santo, pela boca de nosso pai Davi, vosso servo, dissestes: Por que se agitam as nações, e imaginam os povos coisas vãs?
26 Mɨtɨk Iuwe kinɨn naanmɨpre mɨt nerer wit wit hɨr neit yipo henmik nopen menmen mɨr hɨr nan nererik nanɨnep Mɨtɨk Iuwe God ketike Mɨtɨk hɨrak kehimɨtanek hɨrak Krais.’
26 Levantam-se os reis da terra, e os príncipes se reúnem em conselho contra o Senhor e contra o seu Cristo {Sl 2,1s.}.
27 “Menmen epei man. Mɨtɨk iuwe gavman King Herot ketike mɨtɨk iuwe gavman Pailat hɨrakɨt tetike mɨt ne weiwɨk me Isrel mɨt han au, ne weiwɨk ham, hɨr yapɨrwe nimoryipɨr neit wit Jerusalem nenep mɨtɨk yaaik kɨrɨak menmen mit kerek nɨpaa ti ehimɨtanek hɨrak Krais.
27 Pois na verdade se uniram nesta cidade contra o vosso santo servo Jesus, que ungistes, Herodes e Pôncio Pilatos com as nações e com o povo de Israel,
28 Hɨr nererik nɨrɨak menmen mar ke nɨpaa ti hanhan heriuwe menmen mit iuwe enipem hɨram mamnen.
28 para executarem o que a vossa mão e o vosso conselho predeterminaram que se fizesse.
29 Te in ek Mɨtɨk Iuwe God ti emtau menmen enum hɨr netpaiyem me hɨr nanwep. Ti ekepai haiu ap mɨnaain te haiu mamtɨp mɨt miyapɨr hɨm yaaim me Jisas.
29 Agora, pois, Senhor, olhai para as suas ameaças e concedei aos vossos servos que com todo o desassombro anunciem a vossa palavra.
30 Ti eteikɨn mɨt iuwe enun ti enip mɨt hɨr nɨnap o his hɨt enum ti enipi hɨr enɨre yaain, ti ekepai haiu emnip menmen yaaim emɨkrehɨr ke mɨtɨk Jisas hɨrak kɨrɨak menmen mit.”
30 Estendei a vossa mão para que se realizem curas, milagres e prodígios pelo nome de Jesus, vosso santo servo!
31 Hɨr nitehi God menmen epei au, haau ke wɨnak hɨr nererik nau neit nɨmɨn ein, hɨrak kɨtanɨk, God Hɨmɨn Yaaik kan kau kekre han kɨr kekepi te hɨr newepyapɨr hɨm yaaim me God hɨr ap nɨnaain au.
31 Mal acabavam de rezar, tremeu o lugar onde estavam reunidos. E todos ficaram cheios do Espírito Santo e anunciaram com intrepidez a palavra de Deus.
32 Mɨt yapɨrwe hɨr nises hɨm me God nekiyan nau han kiutɨp. Mɨtɨk kiutɨp kari pewek menmen au. Hɨr mɨt yapɨrwe han kitet nare menmen me mɨt niutɨp niutɨp hɨram menmen me haiu mɨt yapɨrwe.
32 A multidão dos fiéis era um só coração e uma só alma. Ninguém dizia que eram suas as coisas que possuía, mas tudo entre eles era comum.
33 God kɨkaap mɨt aposel keriuwe menmen mɨrak iuwe te hɨr natɨp werek werek newepyapɨr hɨm me Jisas hɨrak kaa God kɨkɨak pɨke kekrit kepu. Mɨt yapɨrwe han kitet hɨr yaain iuwe.
33 Com grande coragem os apóstolos davam testemunho da ressurreição do Senhor Jesus. Em todos eles era grande a graça.
34 Mɨtɨk kiutɨp ke mɨt in yapɨrwe hɨrak ap mɨtɨk ketenen menmen auri me menmen yapɨrwe au. Neimɨn hɨr netenen tɨ o wɨnak hɨr nesiuwerem nanɨt pewek mererim te hɨr neit pewek neiyɨm nan
34 Nem havia entre eles nenhum necessitado, porque todos os que possuíam terras e casas vendiam-nas,
35 newet mɨt aposel em te hɨr nenkerem newet mɨt miyapɨr netenen menmen au hɨr newetɨr em te hɨr nau werek werek.
35 e traziam o preço do que tinham vendido e depositavam-no aos pés dos apóstolos. Repartia-se então a cada um deles conforme a sua necessidade.
36 Me wɨ im, mɨtɨk kiutɨp niuk mɨrak Josep hɨrak ke weiwɨk me Livai, hɨrak nɨpaa miye pɨrak winaak keit wit Saipras kerek wan kimaak keketik, hɨrak kepu ketike mɨt en. Aposel nekine niuk mɨrak ham me hɨm Grik Banabas. Niuk im hɨram matɨp mar im: “Mɨtɨk kɨkaap mɨt nises hɨm me God.”
36 Assim José {a quem os apóstolos deram o sobrenome de Barnabé que quer dizer Filho da Consolação}, levita natural de Chipre, possuía um campo.
37 Hɨrak kerekek kesiuwe tɨ mɨrak ham keit pewek mererim keiyɨm kan kewet mɨt aposel em.
37 Vendeu-o e trouxe o valor dele e depositou aos pés dos apóstolos.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 4, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.