Atos 19

Hɨm Yaaim Me God (AVT) vs NVT

Sair da comparação
NVT Nova Versão Transformadora
1 Mɨtɨk Apolos wen kepu wit Korin, Pol kepno ken kiun provins Galesia ketike Frisia ere kɨpiun wit Efesas. Kɨpiun Efesas, hɨrak kɨr mɨt han nises hɨm me Jisas.
1 Enquanto Apolo estava em Corinto, Paulo viajou pelas regiões do interior até chegar a Éfeso, no litoral, onde encontrou alguns discípulos.
2 Te hɨrak kitorhi kar ik: “Nɨpaa yi yises hɨm me Jisas God Hɨmɨn Yaaik kan kau kekre han ki o au?” Hɨr newenɨwekhi nar ik: “Haiu ap memtau God Hɨmɨn Yaaik kepu au.”
2 Ele lhes perguntou: “Vocês receberam o Espírito Santo quando creram?”. “Não”, responderam eles. “Nem sequer ouvimos que existe o Espírito Santo.”
3 Pol pɨke kitorhi, “Hɨr nɨkri nekine niuk me keimɨn?” Hɨr natɨp nar ik: “Hɨr nɨkrai nekine niuk me Jon.”
3 “Então que batismo vocês receberam?”, perguntou ele. “O batismo de João”, responderam.
4 Pol katɨp kar ik: “Jon kɨkɨr mɨt kerek neweikɨn sip newet menmen enum, hɨrak katɨp mɨt ne weiwɨk miutɨp me Isrel hɨr enises hɨrak mɨtɨk kerek maain kaknen. Hɨrak niuk mɨrak Jisas, hɨrak Mɨtɨk Krais kerek God kehimɨtanek kɨkaap haiu mɨt.”
4 Paulo disse: “João batizava com o batismo de arrependimento, dizendo ao povo que cresse naquele que viria depois, isto é, em Jesus”.
5 Hɨr nemtau menmen im, hɨr newis Pol kɨkɨri keriuwe tɨpar kekine niuk me Mɨtɨk Iuwe Jisas.
5 Assim que ouviram isso, foram batizados em nome do Senhor Jesus.
6 Hɨrak kɨkɨri epei au, Pol kewis his menteri te God Hɨmɨn Yaaik kan kau kekre han kɨr keneisesi hɨr natɨp hɨm ham nɨpaa hɨr nerteiyem au, hɨr natɨp hɨm me God.
6 Paulo lhes impôs as mãos e o Espírito Santo veio sobre eles, e falaram em línguas e profetizaram.
7 Pol kɨrɨak menmen im me mɨt nar ke hiswiyen wik (12).
7 Eram ao todo uns doze homens.
8 Hɨrak kɨrɨak menmen im epei au, Pol ken wɨnak kerek mɨt ne weiwɨk me Isrel nau nererik nekine hɨm me Moses. Hɨrak katɨp mɨt hɨm me God, hɨrak ap kɨnaain mɨt au. Hɨrak ketpor ere wenke wikak, hɨrak ketikeri newepnak natɨpan. Hɨrak kare kakri han kɨr te hɨr han kitet menmen hɨrak ketpor me God kinɨn naanmɨpre mɨt.
8 Em seguida, Paulo foi à sinagoga e ali pregou corajosamente durante três meses, argumentando de modo convincente sobre o reino de Deus.
9 Mɨt han au enun han tokik hɨr nɨnapen nanisesim, hɨr natɨp enum me menmen me God mɨt in nisesim me ninaan me hɨr mɨt yapɨrwe. Hɨr natɨp enum te Pol ketike mɨt hɨr nises hɨm mɨrak nɨnaaiwɨr mɨt en. Hekrit hekrit Pol ken wɨnak skul ke mɨtɨk Tirinas ketike mɨt hɨr newepnak natɨpan hɨm me God.
9 Mas alguns deles se mostraram endurecidos, rejeitaram a mensagem e falaram publicamente contra o Caminho. Paulo, então, deixou a sinagoga e levou consigo os discípulos, passando a realizar discussões diárias na escola de Tirano.
10 Hɨrak kɨrɨak menmen marim me tito wik, te mɨt yapɨrwe nau provins Esia, hɨr mɨt ne Isrel, hɨr mɨt han ne weiwɨk ham nemtau hɨm yaaim me Mɨtɨk Iuwe Krais.
10 Isso continuou durante os dois anos seguintes, e gente de toda a província da Ásia, tanto judeus como gregos, ouviu a palavra do Senhor.
11 God kɨrɨak menmen yaaim keriuwe Pol kɨkaap mɨt keriuwerem.
11 Deus concedeu a Paulo o poder de realizar milagres extraordinários.
12 Mɨt han neit laplap hankisip o laplap iuwe mɨwaai yɨnk ke Pol hɨr neiyɨm nen mɨt nɨnap te mɨt han nɨnap hɨr nɨre yaain, mɨt han herwe mersɨsi hɨram metpaan menpɨn mekeipnor hɨr nɨre yaain.
12 Quando lenços ou aventais usados por ele eram colocados sobre enfermos, estes eram curados de suas doenças e deles saíam espíritos malignos.
13 Mɨt han ne weiwɨk me Isrel hɨr nepno neprer wit wit nepɨr herwe enum mekre mɨt. Wɨ ham mɨt han in hɨr nanɨpɨr herwe nanriuwe niuk me Jisas. Hɨr natɨp herwe enuk nar ik: “Haiu metpi mekrehɨr ke Jisas kerek Pol katɨp mɨt en ek. Yi einopɨn ekeipɨn mɨtɨk ik.”
13 Alguns judeus viajavam pelas cidades expulsando espíritos malignos. Tentavam usar o nome do Senhor Jesus, dizendo: “Ordeno que saia em nome de Jesus, a quem Paulo anuncia!”.
14 Hɨr nɨkerek hispɨnak wik (7) ne mɨtɨk iuwe pris niuk mɨrak Siva ke weiwɨk me Isrel, hɨr keriyen nɨrɨak menmen marim.
14 Os homens que faziam isso eram os sete filhos de Ceva, um dos principais sacerdotes.
15 Au, herwe enuk ketpor kar ik:, “Hi hertei Jisas, hi hertei Pol, te yi mɨt yi neimɨn a?”
15 Certa ocasião, o espírito maligno respondeu: “Eu conheço Jesus e conheço Paulo, mas quem são vocês?”.
16 Mɨtɨk kerek herwe enuk kersɨsek kekrit kanɨp wɨsenum kerekir yɨnk kɨr kewep klos mɨr te hɨrak kinɨni. Hɨr nɨrɨr nɨnaaiwɨr wɨnak hemkre merer yɨnk kɨr hɨr ne yɨnk weinɨk nɨrɨr.
16 O homem possuído pelo espírito maligno saltou em cima deles e os atacou com tanta violência que fugiram da casa, despidos e feridos.
17 Mɨt han yapɨrwe ne Isrel, mɨt han ne weiwɨk ham, hɨr nau wit Efesas nemtau me menmen im te hɨr nepɨrpɨr newenɨpi niuk me Jisas.
17 A notícia do ocorrido se espalhou rapidamente por toda a cidade de Éfeso, tanto entre judeus como entre gregos, e sobre eles veio um temor reverente, e o nome do Senhor Jesus era engrandecido.
18 Mɨt miyapɨr yapɨrwe kerek nises hɨm me God nan newepyapɨr menmen enum hɨr nepei nɨrɨakem.
18 Muitos dos que creram confessaram suas obras pecaminosas.
19 Mɨt miyapɨr han, kerek netenwo henpɨn o marila menmei marim, hɨr neit tɨwei mɨr meteiknor menmen im hɨr neiyɨm nan newɨrem mekre si me ninaan me mɨt yapɨrwe. Mɨt han newenhis pewek me mɨt newɨrem neiyɨm neit tɨwei im hɨram mar 50,000 pewek silva.
19 Vários deles, que haviam praticado feitiçaria, trouxeram seus livros de encantamentos e os queimaram publicamente. O valor dos livros totalizou cinquenta mil moedas de prata.
20 Marim hɨm me Mɨtɨk Iuwe Krais men merer wit wit te mɨt miyapɨr yapɨrwe nisesim.
20 Assim, a mensagem a respeito do Senhor se espalhou amplamente e teve efeito poderoso.
21 Menmen im epei man, God Hɨmɨn Yaaik kari han ke Pol te hɨrak han kitet kakno provins Masedonia kaktike Akaia. Te maain, hɨrak kakno wit Jerusalem. Pol katɨp kar ik: “Hi ano wit Jerusalem epei au, te hi eno wit Rom.”
21 Depois disso, Paulo se sentiu impelido pelo Espírito a passar pela Macedônia e a Acaia antes de ir a Jerusalém. “E, de lá, devo prosseguir para Roma!”, disse ele.
22 Pol keriuwet mɨtɨkɨt wik hɨrakɨt tekepik, hɨrakɨt tinɨn ten Masedonia, hɨrak wen kepu provins Esia.
22 Então, enviou adiante dele à Macedônia dois assistentes, Timóteo e Erasto, e permaneceu um pouco mais na província da Ásia.
23 Me wɨ im, mɨt han neit wit Efesas han enuk nentar mɨt nises hɨm me Mɨtɨk Iuwe Krais.
23 Por essa época, houve enorme tumulto em Éfeso por causa do Caminho.
24 Mɨtɨk hak niuk mɨrak Demitrias hɨrak kime menmen keriuwe silva. Hɨrak kime wɨnak kike kike silva kɨre wɨnak iuwe ke tɨpir niuk mɨre Atemis mɨt nen newepnɨpi niuk mɨre nekrerek. Menmen hɨrak kimaam hɨrak ketike mɨt han nesiuwerem men mɨt hɨr neit pewek yapɨrwe mererim.
24 Começou com Demétrio, ourives que fabricava modelos de prata do templo da deusa grega Ártemis e que empregava muitos artífices.
25 Te hɨrak kenɨne mɨt nime menmen me silva netike mɨt han hɨr nɨrɨak menmen mar ke hɨr nɨrɨakem hɨr nererik, hɨrak ketpor kar ik: “Yi mɨt yi yertei haiu meit pewek me menmen metike menmen meiyam meriuwe menmen im haiu mɨrɨakem.
25 Ele os reuniu a outros que trabalhavam em ofícios semelhantes e disse: “Senhores, vocês sabem que nossa prosperidade vem deste empreendimento.
26 Yi epei yɨr menmen, yi yemtau menmen mɨtɨk ik Pol kɨrɨakem keit wit kaiu Efesas kerekek au. Ke provins Esia Pol kari han ke mɨt miyapɨr yapɨrwe hɨr neweikɨn sip newet menmen, hɨrak ketpor kar ik: ‘Menmen mɨt nimaam mɨre teinɨk ninaan mewik hɨram ap mɨre God au. Hɨram memipɨn.’
26 Mas, como vocês viram e ouviram, esse sujeito, Paulo, convenceu muita gente de que deuses feitos por mãos humanas não são deuses de verdade. Fez isso não apenas aqui em Éfeso, mas em toda a província.
27 Menmen im Pol ketpim maain hɨram mamnip mɨt hɨr han ekitet menmen haiu mɨt in mɨrɨakem hɨram enum. Im keremem au. Wɨnak yaaik ke teinɨk ninaan mewik iuwe me mɨte paiu Atemis maain mamre niuk weinɨm te mɨt nanisesye au. Mɨt yapɨrwe neit Esia netike mɨt nerer wit wit newenɨpi niuk mɨre.”
27 Claro que não me refiro apenas à perda do respeito público por nossa atividade. Também me preocupa que o templo da grande deusa Ártemis perca sua influência e que esta deusa magnífica, adorada em toda a província da Ásia e ao redor do mundo, seja destituída de seu grande prestígio!”.
28 Mɨt yapɨrwe nemtau hɨm mɨrak epei au, hɨr han enuk nenepɨp natɨp nar ik: “Atemis pe Efesas hɨre yaaip iuwe.”
28 Ao ouvir isso, ficaram furiosos e começaram a gritar: “Grande é Ártemis dos efésios!”.
29 Mɨt nerer wit wit ke wit iuwe Efesas nenepɨp natɨp. Mɨt han nen neithis Gaias ketike Aristakas hɨrakɨt te provins Masedonia kerek tekite Pol tepno ein ein, hɨr neriyakɨt neiyɨt nen wit kerek mɨt nau nererik nemtau menmen.
29 Em pouco tempo, a cidade toda estava uma confusão. O povo correu para o anfiteatro, arrastando os macedônios Gaio e Aristarco, companheiros de viagem de Paulo.
30 Pol hɨrekes hanhan kakno ein kaktɨp mɨt menmen te mɨt han en nises hɨm me God newenek.
30 Ele também quis entrar, mas os discípulos não permitiram.
31 Mɨt han hɨr mɨt iuwe gavman ne provins Esia kerek nɨre nɨrak yinan o wariyakɨt nɨrak hɨr nesiuwe hɨm netpɨwek hɨrak ap kakno kaktɨp mɨt menmen au emɨt.
31 Alguns amigos de Paulo, oficiais da província, também lhe enviaram um recado no qual suplicaram que não arriscasse a vida entrando no anfiteatro.
32 Mɨt han neit wit mɨt nererik newik hɨr natɨp hɨm ham, mɨt han natɨp hɨm ham nentar hɨr yapɨrwe nepɨtari nenmak te hɨr nererik nau en.
32 Lá dentro, em polvorosa, o povo todo gritava, e cada um dizia uma coisa. Na verdade, a maioria nem sabia por que estava ali.
33 Mɨt han ne weiwɨk me Isrel neriuwet mɨtɨk niuk mɨrak Aleksanda kerp kinɨn kentɨr kɨnaan te mɨt han en han kitet hɨrak kerekek kinɨn kɨrɨak menmen enum im. Hɨrak kɨkɨam his kesinor hɨr enkintɨp enɨmtau menmen hɨrak kakɨtpim.
33 Entre a multidão, os judeus empurraram Alexandre para a frente e ordenaram que explicasse a situação. Ele fez sinal pedindo silêncio e tentou falar.
34 Au, mɨt en nertei Aleksanda hɨrak ke Isrel, hɨr yapɨrwe natɨp nerekirɨwek hɨm natɨp nar ik: “Atemis pe Efesas hɨre yaaip iuwe.” Hɨr nenepɨp narek ere 2 aua.
34 No entanto, quando a multidão percebeu que ele era judeu, começou a gritar novamente e continuou por cerca de duas horas: “Grande é Ártemis dos efésios!”.
35 Maisiu kike, kuskus ke wit Efesas hɨrak kenip mɨt en nekintɨp nau neit hɨrak ketpor kar ik: “Yi mɨt ne Efesas. Mɨt yapɨrwe nertei wit kaiu ik e hɨrak wit naanmɨpre wɨnak iuwe ke teinɨk ninaan mewik me mɨte iuwe yaaip Atemis wetike nan mɨt newenɨpiyek nɨpaa kau nepni kenke kan.
35 Por fim, o escrivão da cidade conseguiu acalmar a multidão e disse: “Cidadãos de Éfeso, todos sabem que Éfeso é a guardiã do templo da grande Ártemis, cuja imagem caiu do céu para nós.
36 Mɨtɨk kei ap kaktɨp menmen im hɨram memipɨn au, te yi mɨt eikintɨp yi ap yɨrɨak menmen enum waswas au emɨt.
36 Portanto, sendo este um fato inegável, acalmem-se e não façam nada precipitadamente.
37 Yi epei yeithis mɨtɨkɨt wik it te hɨrakɨt ap tekintɨp menmen meit wɨnak ke Atemis o netpɨwe enum au.
37 Vocês trouxeram estes homens aqui, mas eles não roubaram nada do templo nem disseram coisa alguma contra nossa deusa.
38 Mɨtɨk Demitrias ketike mɨt hɨr nɨrɨak menmen mɨrak nare nansiuwe hɨm mɨtɨk hɨr enɨno mɨt iuwe masistret hɨr nanmerɨr wɨ hɨr nanɨmtau hɨm me mɨt. Hɨr nansiuwe hɨm ein,
38 “Se Demétrio e seus artífices têm alguma queixa contra eles, os tribunais estão abertos e há oficiais disponíveis para ouvir o caso. Que façam acusações formais.
39 o au en, yi hanhan eitɨp hɨm meiyam em, yi wen eimerɨr wɨ me haiu mɨt ne wit Efesas haiu mererik memtau hɨm me mɨt iuwe ne witeik.
39 E, se há outras queixas que desejam apresentar, elas podem ser resolvidas em assembleia, conforme a lei.
40 Mɨt iuwe ne Rom hɨr nansiuwe hɨm nantɨp haiu mɨt mɨrɨak enum mesiuwe hɨm mesikeyaanmi. Haiu mɨt iuwe ap te metpor yi yenmak yi yɨrɨak menmen marim au.”
40 Corremos o perigo de ser acusados de provocar desordem, pois não há motivo para este tumulto. E, se exigirem de nós uma explicação, não teremos o que dizer”.
41 Hɨrak katɨp epei au, hɨrak kesiuwe mɨt en hɨr nen wit kɨr eik.
41 Então os despediu, e a multidão se dispersou.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 19, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.