Atos 16
Hɨm Yaaim Me God (AVT) vs NAA
1 Pol hɨrak ketike Sailas ten tiun wit Debi ketike Listra. Mɨtɨk kises hɨm me God hɨrak kepu en, niuk mɨrak Timoti. Miye pɨrak hɨre wetikerek nises hɨm me God miye pɨrak hɨre pe weiwɨk me Isrel te haai kɨrak au, hɨrak ke weiwɨk me mɨt Grik.
1 Paulo chegou também a Derbe e a Listra. Havia ali um discípulo chamado Timóteo, filho de uma judia crente, mas de pai grego.
2 Mɨt yapɨrwe nises hɨm me God neit wit Listra, wit Aikoniam hɨr natɨp nar ik: “Timoti hɨrak mɨtɨk yaaik.”
2 Os irmãos em Listra e Icônio davam bom testemunho dele.
3 Pol hanhan kaktɨwekhis te hɨrak kerekir yɨnk kɨrak kaknip mɨt ne weiwɨk me Isrel han yaaik. Hɨrak kɨrɨak menmen im kentar mɨt nerer wit wit menep ne weiwɨk me Isrel nertei Timoti haai kɨrak hɨrak mɨtɨk ke Grik, hɨrak ap kerekir yɨnk kɨrak au.
3 Paulo queria que Timóteo fosse em sua companhia e, por isso, circuncidou-o por causa dos judeus daqueles lugares; pois todos sabiam que o pai dele era grego.
4 Epei au, hɨrakɨt ten terer wit wit tatɨp mɨt kerek nises hɨm me God, menmen mɨt aposel netike mɨt iuwe ninɨn naanmɨpre mɨt ne God neit Jerusalem hɨr natɨp mɨt ap ne weiwɨk me Isrel hɨr enisesim. Hɨrakɨt tetpor hɨr enisesim,
4 Ao passar pelas cidades, entregavam aos irmãos as decisões tomadas pelos apóstolos e presbíteros de Jerusalém, para que as observassem.
5 te mɨt ne weiwɨk me God neit ein hɨr han tokik nepu nises God werek werek. Mɨt han yapɨrwe hekrit hekrit neweikɨn sip newet menmen enum nises hɨm me God.
5 Assim, as igrejas eram fortalecidas na fé e, dia a dia, aumentavam em número.
6 Hɨrakɨt teke tɨ ten provins Frisia ketike Galesia tentar God Hɨmɨn Yaaik ap kewisɨkɨt tatno provins Esia tatɨp mɨt miyapɨr hɨm me Krais.
6 E percorreram a região frígio-gálata, tendo sido impedidos pelo Espírito Santo de pregar a palavra na província da Ásia.
7 Hɨrakɨt ten ere tiun hɨn ke provins Misia, hɨrakɨt tare tatno provins Bitinia te God Hɨmɨn Yaaik kerek Jisas kewet mɨt ek, hɨrak ap kewisɨkɨt tatno au.
7 Chegando perto de Mísia, tentaram ir para Bitínia, mas o Espírito de Jesus não o permitiu.
8 Hɨrak ap kewisɨkɨt tatno au, te hɨrakɨt tɨnaaiwɨr Bitinia tekiuwe Misia ere tiun wit Troas.
8 E, tendo contornado Mísia, foram a Trôade.
9 Hɨrakɨt tɨpiun wit Troas, wɨtaan Pol kepu kɨtyak kɨr mɨtɨk ke Masedonia kerp kitɨwekhi kar ik: “Ti ehu sip enen wit kaiu Masedonia ti ekepai.”
9 À noite, Paulo teve uma visão na qual um homem da Macedônia estava em pé e lhe rogava, dizendo: — Passe à Macedônia e ajude-nos.
10 Pol kɨr menmen im epei au, (hi Luk hetikeret) haiu mewen menmen memi mekre tanɨk kaiu haiu mare mamno provins Masedonia mentar haiu epei mertei God kenɨnai kehimɨtenai mamno en mamtɨp mɨt miyapɨr hɨm yaaim me Krais.
10 Assim que Paulo teve a visão, imediatamente procuramos partir para aquele destino, concluindo que Deus nos havia chamado para lhes anunciar o evangelho.
11 Haiu mau sip mɨnaaiwɨr wit Troas merekir wan mesipat wit yapɨrwe men ere mɨpiun wit Samotres. Haiu mɨpiun wit Samotres, haiu mɨpiun wit Niapolis.
11 Tendo, pois, navegado de Trôade, fomos diretamente para Samotrácia e, no dia seguinte, a Neápolis.
12 Haiu mɨpiun Niapolis epei au, haiu mɨnaaiwɨr sip meke tɨ men wit Filipai kerek nɨpaa mɨt ne wit iuwe Rom nan newik nenipek kɨre wit iuwe kinɨn wit ham me provins Masedonia. Haiu mepu wit eik wɨ ham.
12 Dali fomos a Filipos, cidade da Macedônia, primeira do distrito e colônia romana. Nesta cidade, permanecemos alguns dias.
13 Me wɨ Sabat haiu mɨnaaiwɨr wit men mani menep wit. Haiu han kitet mɨt nehimɨtan wit menep tɨpar eik te hɨr natɨp God menmen. Haiu mau en metike miyapɨr keriyen nererik nau mani eik haiu mewepnak.
13 No sábado, saímos da cidade para a beira do rio, onde nos pareceu haver um lugar de oração; e, assentando-nos, falamos às mulheres que haviam se reunido ali.
14 Mɨte piutɨp pe miyapɨr kerek nererik en nemtau hɨm maiu, hɨre niuk mɨre Lidia. Hɨre wises God wewenɨpiyek. Hɨre pe wit Taiataira, hɨre wesiuwe laplap mɨre yɨwir wawɨt pewek mamrerim. Mɨtɨk Iuwe God hɨrak keweikɨn han kɨre te hɨre wemtau hɨm Pol ketpim hɨre wisesim.
14 Certa mulher, chamada Lídia, da cidade de Tiatira, vendedora de púrpura, temente a Deus, nos escutava; o Senhor lhe abriu o coração para que estivesse atenta ao que Paulo dizia.
15 Hɨre wetike mɨt miyapɨr neit wɨnak kɨre hɨr nitehi haiu mɨt mɨkɨri neriuwe tɨpar. Haiu mɨkɨri neriuwe tɨpar, hɨre witaihi war ik: “Yi han kitet hi hises hɨm yaaim me Krais te yi einen eiyu wɨnak kai.” Hɨre wari han kaiu te haiu men mau en.
15 Depois de ser batizada, ela e toda a sua casa, nos fez este pedido: — Se julgam que eu sou fiel ao Senhor, venham ficar na minha casa. E nos constrangeu a isso.
16 Wɨ ham haiu mepno wit menep mani te matɨp God menmen, mɨte piutɨp kerek wɨrɨak menmen me mɨt han, hɨre herwe enuk kau kekre han kɨre kekepye wewepyapɨr menmen maain te mamnen. Mɨt kerek naanmɨprewe neit pewek yapɨrwe nentar menmen im.
16 Aconteceu que, indo nós para o lugar de oração, veio ao nosso encontro uma jovem possuída de espírito adivinhador, a qual, adivinhando, dava grande lucro aos seus donos.
17 Hɨre wises Pol ketikewai wɨnap watɨp war ik: “Mɨt in hɨr nɨrɨak menmen me Mɨtɨk Iuwe God. Hɨr newepyapɨr netpai menmen haiu emisesim te God kakɨsak menmen enum haiu mɨrɨakem te hɨrak kaktaihis.”
17 Seguindo a Paulo e a nós, gritava, dizendo: — Estes homens são servos do Deus Altíssimo e anunciam a vocês o caminho da salvação.
18 Hɨre wɨrɨakem warek wɨ yapɨrwe ere Pol han enuk keriuwerep keweikɨn ketpɨwe kar ik: “Hi hetput hekrehɨr ke Mɨtɨk Iuwe Jisas ti enke enopɨn ekeipnɨwe.” Hɨrak katɨp epei au, herwe kɨnaiwɨrep kɨrɨr ken waswas.
18 Isto se repetiu por muitos dias. Então Paulo, já indignado, voltando-se, disse ao espírito: — Em nome de Jesus Cristo, eu ordeno que você saia dela. E, na mesma hora, o espírito saiu.
19 Maain mɨt kerek naanmɨprewe hɨr nertei herwe kenke kekeipnɨwe te hɨr ap nanɨt pewek mei au, hɨr neithis Pol ketike Sailas nerikɨt nen nɨr mɨt iuwe masistret neit wit nɨmɨnek me wit mɨt nesiuwe hɨm nererik neitai,
19 Quando os donos da jovem viram que se havia desfeito a esperança do lucro, agarraram Paulo e Silas e os arrastaram para a praça, à presença das autoridades.
20 hɨr nerikɨt nen mɨt iuwe masistret ne Rom natɨp nar ik: “Mɨtɨkɨt it hɨrakɨt te weiwɨk me Isrel, hɨrakɨt tɨrɨak enum me haiu mɨt mau wit ik e.
20 E, levando-os aos magistrados, disseram: — Estes homens, sendo judeus, perturbam a nossa cidade,
21 Hɨrakɨt tetpai menmen te hɨram ap mises menmen mɨt naiu iuwe ne Rom natɨp haiu emisesim au.” Haiu ap emises menmen mɨtɨkɨt it tetpaiyem au emɨt.
21 propagando costumes que não podemos aceitar, nem praticar, porque somos romanos.
22 Mɨt miyapɨr yapɨrwe netikeri nesiuwe hɨm. Epei au, Mɨt iuwe masistret neriyɨwekɨt klos mɨrakɨt newepim natɨp mɨt nɨr nanɨnen nanwaai nɨpɨn nanɨksɨp.
22 Então a multidão se levantou unida contra eles, e os magistrados, rasgando-lhes as roupas, mandaram açoitá-los com varas.
23 Hɨr nenke nɨpɨn naksɨp yapɨrwe. Te hɨr newɨret tekre wɨnak enuk, hɨr natɨp mɨtɨk naanmɨpre wɨnak enuk te hɨrak naanempre mɨtɨkɨt werek werek.
23 E, depois de lhes darem muitos açoites, os lançaram na prisão, ordenando ao carcereiro que os guardasse com toda a segurança.
24 Hɨrak kemtau hɨm mɨr im epei au, hɨrak kewisɨkɨt tekre haau ke nɨmɨn kewis hɨt mɨrakɨt kemenkekim mitet hei me nu nɨmenum metenen hɨt me mɨt.
24 Este, recebendo tal ordem, levou-os para o cárcere interior e prendeu os pés deles no tronco.
25 Me wɨ nɨmɨn Pol ketike Sailas hɨrakɨt titehi God menmen hɨrakɨt tine henye. Mɨt han nekre wɨnak enuk ek hɨr nemtau menmen hɨrakɨt tinaam tetpim.
25 Por volta da meia-noite, Paulo e Silas oravam e cantavam louvores a Deus, e os demais companheiros de prisão escutavam.
26 Hɨrakɨt tɨrɨak menmen im, tɨ kɨtanɨk wɨsenum te wɨnak enuk kɨrirɨr iuwe, waswas weipɨr yapɨrwe menke, sen hɨram menke mɨnatɨn men mekeipɨn mɨt yapɨrwe nekre wɨnak eik.
26 De repente, sobreveio tamanho terremoto, que sacudiu os alicerces da prisão; todas as portas se abriram e as correntes de todos os presos se soltaram.
27 Mɨtɨk naanmɨpre wɨnak enuk kekrit kerenaan kɨr weipɨr yapɨrwe menke, hɨrak han kitet mɨt neit nɨmɨn en nepei nɨrɨr nen witeik. Hɨrak keket hɨne kɨrak kare kakwɨrek kaknep hɨrekes kentar hɨrak kɨnaain mɨt iuwe nanɨr mɨt enun epei netpaan nɨrɨr nen te hɨr han enuk neriuwerek nankɨp.
27 O carcereiro despertou do sono e, vendo abertas as portas da prisão, puxando da espada, ia suicidar-se, pois pensou que os presos tinham fugido.
28 Hɨrak kaknep hɨrekes, au, Pol kɨnap hɨm iuwe kesinɨwek ketpɨwek, “Au emɨt! Ti ap enep hɨrekes. Haiu mɨrɨr au haiu mepu in.”
28 Mas Paulo gritou bem alto: — Não faça nenhum mal a si mesmo! Estamos todos aqui.
29 Hɨrak katɨp epei au, mɨtɨk ik kenɨne mɨtɨk hak kakɨt si keiyɨk kaknen. Hɨrak keit si keiyɨk kan, hɨrak kesiuknen ken nɨmɨn hɨrak kepɨrpɨr kitehɨr kewen ninɨp menep hɨt me Pol ketike Sailas.
29 Então o carcereiro, tendo pedido uma luz, entrou correndo e, trêmulo, prostrou-se diante de Paulo e Silas.
30 Te hɨrak pɨke kekrit kerp kerikɨt ken witeik kitɨwekɨthi kar ik: “Hi arɨak mekam te God kakɨsak menmen enum mai hɨrak kaktauhis?”
30 Depois, trazendo-os para fora, disse: — Senhores, que devo fazer para que seja salvo?
31 Hɨrakɨt tewenɨwekhi tetpɨwek tar ik: “Ti ehises hɨm me Mɨtɨk Iuwe Jisas te ti etike mɨte nɨkerek nit, God hɨrak kakɨsak menmen enum yi yɨrɨakem.”
31 Eles responderam: — Creia no Senhor Jesus e você será salvo — você e toda a sua casa.
32 Hɨrakɨt tatɨp epei au, hɨrak ketɨwekɨthis ten hɨrakɨt tewepyapɨr hɨm me Mɨtɨk Iuwe Krais te hɨrak mɨtɨk ketike mɨt miyapɨr neit wɨnak kɨrak nemtau hɨm me God hɨrakɨt tetpim.
32 E pregaram a palavra de Deus ao carcereiro e a todos os que faziam parte da casa dele.
33 Hɨrakɨt tatɨp epei au, hɨram wen wɨ nɨmɨn, mɨtɨk ik ketɨwekhis ken kɨkɨr sip kirakɨt ere werek. Hɨrak kɨkɨr sip kɨrakɨt, Pol ketike Sailas tɨkɨr mɨtɨk ketike mɨt miyapɨr nɨrak neriuwe tɨpar.
33 Naquela mesma hora da noite, cuidando deles, lavou-lhes as feridas dos açoites. Logo a seguir, ele e todos os membros da casa dele foram batizados.
34 Hɨrakɨt tɨkɨri, hɨrak mɨtɨk eik ketɨwekɨthis keiyɨkɨt ken wɨnak kɨrak kewetɨwekɨt menmen taam. Hɨrak ketike mɨt miyapɨr neit wɨnak kɨrak hɨr han yaaik nentar hɨr in ek nises hɨm me God.
34 Então, levando-os para a sua própria casa, deu-lhes de comer; e, com todos os seus, manifestava grande alegria por ter crido em Deus.
35 Wanewik, mɨt iuwe masistret ne Rom nau wit, hɨr nesiuwe mɨt plisman nen wɨnak enuk natɨp nar ik: “Yi eisiuwe mɨtɨkɨt wik hɨrakɨt tatno.”
35 Quando amanheceu, os magistrados enviaram oficiais de justiça, com a seguinte ordem para o carcereiro: — Ponha aqueles homens em liberdade.
36 Mɨt natɨp epei au, mɨtɨk naanmɨpre wɨnak enuk kan katɨp Pol kar ik: “Mɨt iuwe masistret nesiuwe hɨm natɨp yi yaino witeik, yi yaino God naanmampri me menmen.”
36 Então o carcereiro comunicou isso a Paulo, dizendo: — Os magistrados ordenaram que vocês fossem postos em liberdade. Portanto, vocês podem sair. Vão em paz.
37 Te Pol katɨp mɨt plisman kar ik: “Mɨt iuwe ap nɨnapɨn menmen enum hawɨr wɨrɨakem te hɨr newep neit witeik mɨt yapɨrwe nɨrei. Hawɨr wɨre mɨt nau wit Rom hɨr ap nerekyawɨr menmen em mar im au nentar mɨt iuwe neit wit Rom newis hɨm mau tɨwei neriuwesɨsem. In ek hɨr mɨt in nare nɨsawɨn menmen neriuwetawɨr a? Taau! Hɨr hɨras nanɨnen in nanriuwetawɨr euno witeik.”
37 Paulo, porém, lhes disse: — Sem ter havido processo formal contra nós, nos açoitaram publicamente e nos jogaram na cadeia, sendo nós cidadãos romanos. Querem agora nos mandar embora sem maior alarde? Nada disso! Pelo contrário, que eles venham e, pessoalmente, nos ponham em liberdade.
38 Hɨrak katɨp menmen im epei au, mɨt plisman pɨke nen natɨp mɨt iuwe hɨm mɨrak. Hɨr epei nemtau Pol ketike Sailas hɨrakɨt tɨre mɨt ne wit Rom hɨr nɨnaain natɨp nar ik: “Haiu mɨrɨak menmen enum ye.”
38 Os oficiais de justiça comunicaram isso aos magistrados. Quando estes souberam que Paulo e Silas eram cidadãos romanos, ficaram com medo.
39 Te hɨr nen nɨr Pol ketike Sailas, hɨr natɨp nar ik: “Yi yaaikɨt, haiu mepɨtari yi yɨre mɨt ne Rom.” Hɨr natɨp epei au, hɨr neriyakɨt ten witeik nitɨwekɨthi te hɨrakɨt tɨnaaiwɨr wit kɨr.
39 Então foram até eles e lhes pediram desculpas; e, relaxando-lhes a prisão, pediram que se retirassem da cidade.
40 Pol ketike Sailas hɨrakɨt tɨnaaiwɨr wɨnak enuk ten wɨnak ke Lidia. Epei au, hɨrakɨt tatɨp mɨt kerek nises hɨm me God tetpor hɨm mamkepi hɨr han tokik nanu. Hɨrakɨt tetpor hɨm ere werek, hɨrakɨt teit menmen teiyɨm tatnaaiwɨr wit Filipai tatno.
40 Tendo saído da prisão, Paulo e Silas dirigiram-se para a casa de Lídia e, vendo os irmãos, os animaram. Depois partiram.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 16, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.