Atos 10
Hɨm Yaaim Me God (AVT) vs ACF
1 Mɨtɨk hak niuk mɨrak Konilias kepu wit Sisaria. Hɨrak mɨtɨk iuwe ke Ami, hɨrak kinɨn naanmɨpre 100 mɨt soldia ne ami ne wit iuwe Itali keit yanɨmɨn.
1 E havia em Cesaréia um homem por nome Cornélio, centurião da coorte chamada italiana,
2 Hɨrak mɨtɨk ik ketike mɨt nau wɨnak kɨrak hɨr han kitet God hɨrak iuwe te hɨr newenɨpiyek. Hekrit hekrit hɨrak kitehi God menmen, hɨrak keit pewek kewet mɨt ne Isrel kerek enun menmen auri kewetɨrem.
2 Piedoso e temente a Deus, com toda a sua casa, o qual fazia muitas esmolas ao povo, e de contínuo orava a Deus.
3 Wɨ ham menep hɨnkewɨ hɨrak kepu kɨtyak kɨr ensel kerekek ke God kan ketpɨwek kar ik: “Konilias.”
3 Este, quase à hora nona do dia, viu claramente numa visão um anjo de Deus, que se dirigia para ele e dizia: Cornélio.
4 Hɨrak Konilias kɨrapɨrwek kepɨrpɨr kitɨwekhi, “Mekam mɨtɨk iuwe?”
4 O qual, fixando os olhos nele, e muito atemorizado, disse: Que é, Senhor? E disse-lhe: As tuas orações e as tuas esmolas têm subido para memória diante de Deus;
5 Te in ek ti esiuwe mɨt han nanɨno wit Jopa hɨr nanɨnantɨn mɨtɨk kerekek niuk mɨrak Saimon. Niuk mɨrak ham hɨrak Pita.
5 Agora, pois, envia homens a Jope, e manda chamar a Simão, que tem por sobrenome Pedro.
6 Hɨrak kau wɨnak ke itai kɨrak Saimon, kerek kenip yɨnk me samiyak, hɨrak wɨnak kɨrak kɨwaai tenhaan menep wan eik. Hɨrak kakɨtput menmen te yi eiyisesim.”
6 Este está hospedado com um certo Simão curtidor, que tem a sua casa junto do mar. Ele te dirá o que deves fazer.
7 Ensel ketpɨwek epei au, hɨrak ken. Hɨrak ken, Konilias kenɨne mɨtɨkɨt wik tɨrɨak menmen mɨrak tekite mɨtɨk ke ami kiutɨpen. Mɨtɨk ke ami kewenɨpi niuk me God, hɨrak hekrit hekrit kau ketike Konilias naanmɨpre menmen mɨrak me ami.
7 E, retirando-se o anjo que lhe falava, chamou dois dos seus criados, e a um piedoso soldado dos que estavam ao seu serviço.
8 Hɨrak ketpɨwekɨt menmen hɨrak epei kɨrem. Hɨrak ketpɨwekɨtem epei au, hɨrak kesiuweret ten wit Jopa.
8 E, havendo-lhes contado tudo, os enviou a Jope.
9 Hɨrak kesiuweret ten, wɨtaan hɨrakɨt tɨwaai ya ke nɨmɨn. Wanewik hɨrakɨt tekrit tepno menep wit Jopa. Menep me wepni nɨmɨn iuwe Pita kɨniu ken kau wɨnak siup kerek kɨpɨrak ken kitehi God menmen.
9 E no dia seguinte, indo eles seu caminho, e estando já perto da cidade, subiu Pedro ao terraço para orar, quase à hora sexta.
10 Hɨrak Pita kitehi God menmen, hɨrak nɨnpɨ maak hɨrak han kitet kakɨm menmen, hɨrak wen kemeriyor hɨr wen nɨam mɨwaai si. Hɨrak kepu en hɨrak kepu kɨtyak,
10 E tendo fome, quis comer; e, enquanto lho preparavam, sobreveio-lhe um arrebatamento de sentidos,
11 kɨr nepni mewep menmen mɨre laplap mɨt nɨkaaip waai mewim men pɨnak men pɨnak, men yinak, men yinak, hɨram mekiuwe man menep tɨ.
11 E viu o céu aberto, e que descia um vaso, como se fosse um grande lençol atado pelas quatro pontas, e vindo para a terra.
12 Menmen yapɨrwe mau mekrerem. Samiyak, manpen, pewen, kɨrin metike hore yapɨrwe.
12 No qual havia de todos os animais quadrúpedes e feras e répteis da terra, e aves do céu.
13 Hɨrak kɨrem, hɨrak kemtau mɨtɨk ketpɨwek kar ik: “Pita ekrit emɨp ehɨm.”
13 E foi-lhe dirigida uma voz: Levanta-te, Pedro, mata e come.
14 Au, Pita ketpɨwek kar ik: “Auye! Hi nɨpaa ere in ap haam menmen im hɨm me Moses mau tɨwei meriuwesɨsem mar ik: ‘Yi mɨt ne Isrel ap eiyɨm samiyak im au emɨt.’”
14 Mas Pedro disse: De modo nenhum, Senhor, porque nunca comi coisa alguma comum e imunda.
15 Hɨrak mɨtɨk ketpɨwek kar ik: “Menmen God katɨp hɨram yaaim ti ap etɨp hɨram enum au emɨt.”
15 E segunda vez lhe disse a voz: Não faças tu comum ao que Deus purificou.
16 Menmen im man mar wikak. Epei au, menmen mɨre laplap pɨke mɨniu men nepni eim.
16 E aconteceu isto por três vezes; e o vaso tornou a recolher-se ao céu.
17 Hɨram mɨniu men nepni eim, Pita han kitet kar ik: “Menmen im meteikno mekam?” Pita han kitetim, mɨtɨkɨt kerek Konilias nɨpaa keriuwetet tɨpiun Jopa titehi mɨt ere tɨnapɨn wɨnak ke mɨtɨk Saimon, hɨrakɨt terp ya weipɨr ke nɨwa meweikɨn wɨnak eik e.
17 E estando Pedro duvidando entre si acerca do que seria aquela visão que tinha visto, eis que os homens que foram enviados por Cornélio pararam à porta, perguntando pela casa de Simão.
18 Hɨrakɨt tenɨne titehi tar ik: “Mɨtɨk kiutɨp niuk mɨrak Saimon Pita kau in o au?”
18 E, chamando, perguntaram se Simão, que tinha por sobrenome Pedro, morava ali.
19 Pita han kitet menmen hɨrak epei kɨrem, God Hɨmɨn Yaaik ketpɨwek kar ik: “Nɨkɨp emnep emtewek! Mɨtɨkɨt wikak epei tan tɨntetnut,
19 E, pensando Pedro naquela visão, disse-lhe o Espírito: Eis que três homens te buscam.
20 te ti ekrit ekiuwe eno etikeret eino. Ti ap enapen han ekitet menmen au emɨt. Hi epei heriuwetet tan.”
20 Levanta-te pois, desce, e vai com eles, não duvidando; porque eu os enviei.
21 Hɨrak katɨp epei au, Pita kekiuwe ken kɨr mɨtɨkɨt kerek Konilias keriuwetet tan in, hɨrak ketpɨwekɨt kar ik: “Hi mɨtɨk yi yɨnyetno. Yenmak te yi yan?”
21 E, descendo Pedro para junto dos homens que lhe foram enviados por Cornélio, disse: Eis que sou eu a quem procurais; qual é a causa por que estais aqui?
22 Hɨrakɨt tetpɨwek tar ik: “Mɨtɨk iuwe kinɨn naanmɨpre 100 mɨt ne ami keriuwetei haiu man in. Hɨrak mɨtɨk yaaik han kitet God iuwe hɨrak kisesik, mɨt ne weiwɨk me Isrel hɨr natɨp: ‘Hɨrak yaaik,’ mɨtɨk ik God kesiuwe ensel kɨrak ketpɨwek hɨrak kakriuwet mɨt han nanɨno nantuthis ti enen wɨnak kɨrak ti etpɨwek menmen.”
22 E eles disseram: Cornélio, o centurião, homem justo e temente a Deus, e que tem bom testemunho de toda a nação dos judeus, foi avisado por um santo anjo para que te chamasse a sua casa, e ouvisse as tuas palavras.
23 Hɨrakɨt tatɨp epei au, Pita keriyei keri kan wɨnak nɨmɨn en, hɨrakɨt tɨwaai en me wɨtaan. Wanewik hɨrak kekrit ketike mɨt han ne wit Jopa hɨr nises hɨm me God, hɨr netikeret nen.
23 Então, chamando-os para dentro, os recebeu em casa. E no dia seguinte foi Pedro com eles, e foram com ele alguns irmãos de Jope.
24 Hɨr netikeret nen ere wɨtaan, hɨr nɨwaai. Wanewik hɨr nekrit nen. Me wɨ im hɨr nɨpiun Sisaria kerek Konilias kemerɨr Pita. Hɨrak epei kari nei ne weiwɨk miutɨp mɨrak, netike nɨrak yinan han hɨr nau wɨnak.
24 E no dia imediato chegaram a Cesaréia. E Cornélio os estava esperando, tendo já convidado os seus parentes e amigos mais íntimos.
25 Pita ketikeri nare nanɨno nɨmɨn en, Konilias kewenyipɨrek keit ya weipɨr ke wɨnak kenke kewen ninɨp kitehɨr menep hɨt mɨrak.
25 E aconteceu que, entrando Pedro, saiu Cornélio a recebê-lo, e, prostrando-se a seus pés o adorou.
26 Au, Pita kenipek hɨrak kekrit, ketpɨwek kar ik: “Ti ekrit hentar hi ap God au. Hi mɨtɨk har ke ti kerekek.”
26 Mas Pedro o levantou, dizendo: Levanta-te, que eu também sou homem.
27 Pita ketike Konilias tewepnak ten nɨmɨn en, Pita kɨr mɨt yapɨrwe nererik nau en.
27 E, falando com ele, entrou, e achou muitos que ali se haviam ajuntado.
28 Hɨrak kɨr mɨt nau en, hɨrak ketpor kar ik: “Yi mɨt hɨras yi yertei werek hɨm haiu mɨt ne Isrel misesim hɨram meriuwesɨsai mamu wɨnak ke mɨt ap ne weiwɨk me Isrel mamɨm menmen mamtikeri au emɨt. Te God epei keteikno hi ap han ekitet mɨtɨk hak enuk kentar hɨrak ap ke weiwɨk me Isrel au.
28 E disse-lhes: Vós bem sabeis que não é lícito a um homem judeu ajuntar-se ou chegar-se a estrangeiros; mas Deus mostrou-me que a nenhum homem chame comum ou imundo.
29 Wɨ kerek yi yeriuwet mɨtɨkɨt tan tetauhis, hi ap hatɨp au. Hi han kerekek. In ek hi hitihi te yi yenmak yi yeriuwet mɨtɨkɨt tan tetauhis te hi han in?”
29 Por isso, sendo chamado, vim sem contradizer. Pergunto, pois, por que razão mandastes chamar-me?
30 Konilias katɨp kar ik: “Mar ke petepin ti han in, nɨpaseik wɨ tekyaait (4) hi heit wɨnak kai hi hitehi God menmen ere menep hɨnkewɨ. Hi wen hepu in, hi hɨr mɨtɨk kiutɨp keriuwet klos merhɨhe kerp ninaan mai.
30 E disse Cornélio: Há quatro dias estava eu em jejum até esta hora, orando em minha casa à hora nona.
31 Hɨrak ketpo kar ik: ‘Konilias, God kemtau hɨm mit ti hitɨwekhi menmen. Hɨrak han kitet menmen yaaim ti hɨrɨak mɨt enun si enuni em.
31 E eis que diante de mim se apresentou um homem com vestes resplandecentes, e disse: Cornélio, a tua oração foi ouvida, e as tuas esmolas estão em memória diante de Deus.
32 Ti eriuwet mɨt han nanɨno wit Jopa nanɨnantɨn mɨtɨk niuk mɨrak Saimon Pita. Hɨrak kau wɨnak ke mɨtɨk Saimon kerek kenip yɨnk me samiyak yaaim meyerkesi, hɨrak wɨnak kɨrak kɨwaai tenhaan menep wan eik.’
32 Envia, pois, a Jope, e manda chamar Simão, o que tem por sobrenome Pedro; este está hospedado em casa de Simão o curtidor, junto do mar, e ele, vindo, te falará.
33 Hi epei hemtewek, waswas hi heriuwet mɨtɨkɨt wik ten tɨntetnut tetuthis terit tan. Ti mɨtɨk yaaik te ti etikeret epei yan in. Tɨs, God kau ketikewai haiu mererik te haiu mamɨmtau menmen God ketput ti ewepyapɨrem etpaiyem.”
33 E logo mandei chamar-te, e bem fizeste em vir. Agora, pois, estamos todos presentes diante de Deus, para ouvir tudo quanto por Deus te é mandado.
34 Konilias katɨp Pita epei au, Pita ketpor kar ik: “Hi hetpi werek. In ek hi hertei God hɨrak han kitet mɨt miyapɨr yapɨrwe nɨpɨran kerekyor menmen miutɨp.
34 E, abrindo Pedro a boca, disse: Reconheço por verdade que Deus não faz acepção de pessoas;
35 Weiwɨk miutɨp keremem au. God han yaaik keriuwe mɨt nerer wit wit kerek newenɨpiyek nɨrɨak menmen yaaim nisesik.
35 Mas que lhe é agradável aquele que, em qualquer nação, o teme e faz o que é justo.
36 Yi yertei hɨm God kewet haiu mɨt haiu nepenyerer ne Isrel kewetaiyem. God kewepyapɨr hɨm yaaim katɨp haiu mamtikerek emu han kiutɨp mamɨntar Jisas Krais. Hɨrak Mɨtɨk Iuwe kinɨn naanmɨpre mɨt yapɨrwe.
36 A palavra que ele enviou aos filhos de Israel, anunciando a paz por Jesus Cristo (este é o Senhor de todos);
37 Yi yertei nɨpaa Jon katɨp mɨt menmen ketpor hɨr enweikɨn sip enwet menmen enum, hɨrak kɨkɨri. Hɨrak kɨkɨri epei au, Jisas kewepyapɨr hɨm me God mekrit minɨn meit Galili men merer wit wit meit Isrel.
37 Esta palavra, vós bem sabeis, veio por toda a Judéia, começando pela Galiléia, depois do batismo que João pregou;
38 Yi yertei Jisas ke wit Nasaret. God kehimɨtanek kewetɨwek Hɨmɨn Yaaik kɨrak ken kewik kewetɨwek menmen iuwe mɨrak kakɨkepik. Hɨrak ken kerer wit wit kɨrɨak menmen yaaim me mɨt, kɨkaap mɨt kerek Seten kewɨr menmen mɨrak enum menteri, kekepi hɨr nɨre yaain kentar God kau ketikerek kekepik.
38 Como Deus ungiu a Jesus de Nazaré com o Espírito Santo e com virtude; o qual andou fazendo bem, e curando a todos os oprimidos do diabo, porque Deus era com ele.
39 Haiu mɨt aposel mewepyapɨr menmen yapɨrwe hɨrak kɨrɨakem kerer wit wit ke Isrel, mekite wit iuwe Jerusalem. Mɨt iuwe ninɨn naanmɨpre wit Isrel hɨr netɨwekhis neiyɨk nen nakɨp newenkekik kau nu tentarakɨt hɨrak kaa.
39 E nós somos testemunhas de todas as coisas que fez, tanto na terra da Judéia como em Jerusalém; ao qual mataram, pendurando-o num madeiro.
40 Au, me wɨ wikak hekrit enum eik, God kɨkɨak hɨrak kekrit kepu hɨrak kewepyapɨr hɨrekes.
40 A este ressuscitou Deus ao terceiro dia, e fez que se manifestasse,
41 Mɨt yapɨrwe au. Haiu mɨt aposel kerek nɨpaa God kehimɨtenai haiu mewepyapɨr menmen mɨrak. Hɨrak kekrit kepu haiu maam tɨpar menmen metikerek.
41 Não a todo o povo, mas às testemunhas que Deus antes ordenara; a nós, que comemos e bebemos juntamente com ele, depois que ressuscitou dentre os mortos.
42 Hɨrak ketpai hɨm manp te haiu mamno mamwepyapɨr hɨrak mɨtɨk God kehimɨtanek hɨrak skelim mɨt nɨpaa naa, mɨt wen nepu.
42 E nos mandou pregar ao povo, e testificar que ele é o que por Deus foi constituído juiz dos vivos e dos mortos.
43 Mɨt profet yapɨrwe nɨpaa newis hɨm mekre tɨwei mewepyapɨr hɨm me mɨtɨk ik. Hɨr natɨp mɨt miyapɨr kerek nisesik, God kakɨsak menmen enum hɨr nɨrɨakem kakɨntar menmen yaaim Jisas kerekyaiyem.”
43 A este dão testemunho todos os profetas, de que todos os que nele crêem receberão o perdão dos pecados pelo seu nome.
44 Pita wen ketpor hɨm mɨrak, God Hɨmɨn Yaaik kan kau han ke mɨt miyapɨr kerek nemtau hɨm Pita ketporem.
44 E, dizendo Pedro ainda estas palavras, caiu o Espírito Santo sobre todos os que ouviam a palavra.
45 Mɨt ne weiwɨk me Isrel, kerek nises hɨm me God nan netike Pita, hɨr nehɨnhɨn natɨp nar ik: “God epei kesiuwe Hɨmɨn kɨrak Yaaik kan kau haiu mɨt ketike mɨt in kerek ap ne weiwɨk me Isrel.”
45 E os fiéis que eram da circuncisão, todos quantos tinham vindo com Pedro, maravilharam-se de que o dom do Espírito Santo se derramasse também sobre os gentios.
46 Hɨr natɨp menmen ik nentar hɨr epei nemtau mɨt in natɨp hɨm ham hɨr hɨras nepɨtariyem newenɨpi niuk me God hɨrak iuwe neriuwe hɨm im. Pita katɨp hɨm iuwe kar ik:
46 Porque os ouviam falar línguas, e magnificar a Deus.
47 “God Hɨmɨn Yaaik kan kau han ke mɨt in kar ke nɨpaa hɨrak kan kau haiu mɨt. Keimɨn kaktɨp te mɨt in ap haiu mamkɨri mamriuwe tɨpar au a? Auye!”
47 Respondeu, então, Pedro: Pode alguém porventura recusar a água, para que não sejam batizados estes, que também receberam como nós o Espírito Santo?
48 Hɨrak katɨp epei au, hɨrak ketpor hɨr nɨkɨri neriuwe tɨpar nekine niuk me Jisas. Hɨr nɨkɨri epei au, hɨr mɨt en nitɨwekhi hɨrak kau ketikeri me wɨ ham.
48 E mandou que fossem batizados em nome do Senhor. Então rogaram-lhe que ficasse com eles por alguns dias.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 10, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.