Mateus 25

Ngünechen ñi Küme Dungu (ARNNT) vs ARIB

Sair da comparação
ARIB Almeida Revisada Imprensa Bíblica
1 “Fey tati pu che üngümkülelu Ngünechen tañi longko ülmenkületuael kisu engün mew, fey ta femngechi adentuley tati mari üllchake domo reke, mangelkülelu ñi amuael kiñe mafün mew. Kake kiñeke nüniey engün tañi pelontuwe üykelu ta aseyte mew, fey tripay engün tañi llowmeafiel tati nofio.
1 Então o reino dos céus será semelhante a dez virgens que, tomando as suas lâmpadas, saíram ao encontro do noivo.
2 Kechu tati üllchake domo pepikawkülerkelay, fey ka kechu küme pepikawkülerkey aseyte mew tañi pelontuwengealu.
2 Cinco delas eram insensatas, e cinco prudentes.
3 Tati pepikawkülenolu yeniey engün tañi pelontuwe, welu yelay ta aseyte engün tañi ka wiñome apoltuafiel.
3 Ora, as insensatas, tomando as lâmpadas, não levaram azeite consigo.
4 Fey tati küme pepikawkülelu yeniey engün tañi pelontuwe ka kiñe fotilla aseyte, tunte dew yeniefuy engün rume tañi pelontuwe mew.
4 As prudentes, porém, levaram azeite em suas vasilhas, juntamente com as lâmpadas.
5 Fey tati nofio am pürüm akunolu, kom küpa umawtuy engün, feymew umawnagi engün.
5 E tardando o noivo, cochilaram todas, e dormiram.
6 “Epe rangi punlu, allküngey ñi wirarün: ‘¡Dew küpaley tati nofio! ¡Tripamün tamün llowafiel!’
6 Mas à meia-noite ouviu-se um grito: Eis o noivo! saí-lhe ao encontro!
7 Fey kom tati üllchake domo witrafemi engün, fey eluwi tañi üyümael engün tañi pelontuwe.
7 Então todas aquelas virgens se levantaram, e prepararam as suas lâmpadas.
8 Feymew tati kechu pepikawkülenolu ñi nieael aseyte feypifi engün tati kechu pepikawkülelu: ‘Pichikelmuiñ eymün tamün nieelchi aseyte. Iñchiñ taiñ pelontuwe chongmekey.’
8 E as insensatas disseram às prudentes: Dai-nos do vosso azeite, porque as nossas lâmpadas estão se apagando.
9 Welu tati pepikawküleyechi pu üllchadomo llowdunguy engün: ‘Pilaiñ. Eluwliyiñ taiñ aseyte, müte pichileweafuy iñchiñngealu ka eymünngealu. Doy kümey tamün amuael chew tañi fendengekemum, fey ngillamün ta eymünngealu.’
9 Mas as prudentes responderam: não; pois de certo não chegaria para nós e para vós; ide antes aos que o vendem, e comprai-o para vós.
10 Welu petu amulelu tiyechi kechu üllchake domo tañi ngillameael aseyte, fey akuy tati nofio. Feymew tati pepikawküleyelu konpuy ta kisu engün tati mafün mew, fey rakümkünungey tati wülngiñ.
10 E, tendo elas ido comprá-lo, chegou o noivo; e as que estavam preparadas entraram com ele para as bodas, e fechou-se a porta.
11 “Feymew wüla akutulu tati kakelu üllchake domo, feypi engün: ‘¡Ñidol, Ñidol, nülalmuiñ ta wülngiñ!’
11 Depois vieram também as outras virgens, e disseram: Senhor, Senhor, abre-nos a porta.
12 Welu kisu ta llowdungufi: ‘Rüf dungu mew kimuwlaiñ tamün ineyngen.’ ”
12 Ele, porém, respondeu: Em verdade vos digo, não vos conheço.
13 Feymew amul feypi ta Jesus: “Eymün feley tamün trepewküleael reke, kimnolu am eymün tati antü ka ti ora no rume ñi wiñometuael tati Wentrukünuwpalu.
13 Vigiai pois, porque não sabeis nem o dia nem a hora.
14 “Ka femngechi Ngünechen tañi longko ülmenngen ta kiñe ülmen wentru reke feley tati epe puwkülelu tañi amutuael kangelu fütra trokiñ mapu mew. Fey mütrümi tañi kellunieyeetewchi pu kona ka feypifi tañi neosialaetew tañi pülata.
14 Porque é assim como um homem que, ausentando-se do país, chamou os seus servos e lhes entregou os seus bens:
15 Kiñe ta tüfey engün elufi kechu moneda rume falilu, kangelu elufi epu moneda, fey ka kiñe elufi kiñe moneda müten, kake kiñeke chumngechi tañi adümuwün engün. Feymew wüla tripay.
15 a um deu cinco talentos, a outro dois, e a outro um, a cada um segundo a sua capacidade; e seguiu viagem.
16 “Fey ti küdawfe llowlu kechu moneda, neosiay tati pülata mew, fey wewi ka kechu moneda.
16 O que recebera cinco talentos foi imediatamente negociar com eles, e ganhou outros cinco;
17 Ka femngechi femi tati llowlu epu moneda, fey wewi ka epu moneda.
17 da mesma sorte, o que recebera dois ganhou outros dois;
18 Welu tati llowlu kiñe moneda, fey amuy tañi rüngalafiel ñi pülata.
18 mas o que recebera um foi e cavou na terra e escondeu o dinheiro do seu senhor.
19 Fey rupalu fentren tripantu, wiñotuy ta tiyechi pu kona tañi ülmen wentru, feymew eluwi tañi rakiael ka ñi wiñoleltuafiel ti pülata.
19 Ora, depois de muito tempo veio o senhor daqueles servos, e fez contas com eles.
20 “Wünelu mew akuy tati llowlu ti kechu moneda, fey elutufi tati ülmen wentru ka kechu moneda tañi wewel feypilen mew: ‘Ñidol, eymi eluen kechu moneda. Fey tüfa tami nien ka kechu moneda tañi wewel.’
20 Então chegando o que recebera cinco talentos, apresentou-lhe outros cinco talentos, dizendo: Senhor, entregaste-me cinco talentos; eis aqui outros cinco que ganhei.
21 Tati ülmen wentru ta feypieyew: ‘Müna kümekünuymi. Eymi ta rume küme kona, fey rume küme puwtunngeymi. Dew am küme puwtulelu eymi pichin mew, doy fentren ta elfalkünuaeyu. Konpange. Kiñentrür nieayu ayüwün.’
21 Disse-lhe o seu senhor: Muito bem, servo bom e fiel; sobre o pouco foste fiel, sobre muito te colocarei; entra no gozo do teu senhor.
22 “Feymew ka akuy tati kangelu kona ti llowlu epu moneda, ka feypi: ‘Ñidol, epu moneda eluen nga, fey tüfa tami nien ka epu moneda iñche tañi wewel.’
22 Chegando também o que recebera dois talentos, disse: Senhor, entregaste-me dois talentos; eis aqui outros dois que ganhei.
23 Tati ülmen ta feypieyew: ‘Rume kümey. Rume küme kona ta eymi ka külfün wentru ta eymi. Dew am küme femlu eymi pichin mew, doy alün pülata ta elfalkünuaeyu. Konpange ka kiñentrür nieayu ayüwün.’
23 Disse-lhe o seu senhor: Muito bem, servo bom e fiel; sobre o pouco foste fiel, sobre muito te colocarei; entra no gozo do teu senhor.
24 “Welu akulu tati kona ti llowlu kiñe moneda, feypifi tañi ülmen: ‘Ñidol, iñche ñi rakiduam mew femngentun eymi tami yafü piwke wentrungen. Kosechakeymi chew tami ngannoel mew ka ñimitukeymi chew tami widpünoel mew.
24 Chegando por fim o que recebera um talento, disse: Senhor, eu te conhecia, que és um homem duro, que ceifas onde não semeaste, e recolhes onde não joeiraste;
25 Feymew llükan, fey amun tañi rüngalafiel tami pülata kiñe lolo mew. Welu tüfa tami pülata.’
25 e, atemorizado, fui esconder na terra o teu talento; eis aqui tens o que é teu.
26 “Fey llowdungueyew tati ülmen wentru: ‘Eymi ta wesa chofü küdawfe. Fey femngechi rakiduamürkelu am eymi iñche tañi yafü piwkengen ka tañi kosechaken chew tañi ngannoel mew ka ñi nentuken chew tañi küdawnoel mew,
26 Ao que lhe respondeu o seu senhor: Servo mau e preguiçoso, sabias que ceifo onde não semeei, e recolho onde não joeirei?
27 ¿chumngelu am elelmelaen tañi pülata banku mew? Fey iñche, akutuli, llowpatuafun tañi pülata banku mew ka tañi pichike wewel kütu.’
27 Devias então entregar o meu dinheiro aos banqueiros e, vindo eu, tê-lo-ia recebido com juros.
28 Ka feypiyefi ti müleyelu tüfey mew: ‘Müntuñmafimün tañi kiñe moneda, fey elufimün tati nielu mari moneda.
28 Tirai-lhe, pois, o talento e dai ao que tem os dez talentos.
29 Tati küme küdawyefilu tañi nieel, doy elungeay, fey doy alün nieay, welu tati küme küdawyenolu tañi nieel, tañi pichi nieel kütu ta müntuñmangetuay.
29 Porque a todo o que tem, dar-se-lhe-á, e terá em abundância; mas ao que não tem, até aquilo que tem ser-lhe-á tirado.
30 Fey tüfachi ngenokim küdawfe, wekun entufimün dumiñ mew, chew tañi ngümayam ka kütrüram tañi foro.’
30 E lançai o servo inútil nas trevas exteriores; ali haverá choro e ranger de dentes.
31 “Feychi wiñometule tati Wentrukünuwpalu, walloñmanieaeyew ta pelon ka kom tañi pu werken püllü, fey anüay tañi afmafalchi ülmen mülewe mew.
31 Quando, pois vier o Filho do homem na sua glória, e todos os anjos com ele, então se assentará no trono da sua glória;
32 Kom chüf mapu mülechi pu che ta trawüluway kisu tañi adkiñ mew, fey püntünentuafi kiñeke che ti kakelu mew, chumngechi tati ufisakamañ püntünentukefi ta ufisa tati pu kapüra mew.
32 e diante dele serão reunidas todas as nações; e ele separará uns dos outros, como o pastor separa as ovelhas dos cabritos;
33 Tati pu ufisa tañi man püle elkünuafi, fey tati pu kapüra tañi wele püle.
33 e porá as ovelhas à sua direita, mas os cabritos à esquerda.
34 “Fey tati longko ülmen feypiafi tati müleyelu tañi man püle: ‘Küpamün ta eymün, tüfey tañi Chaw ñi füreneyeetew. Llowaymün tati ülmen mülewe pepikalelu llituka mew müten eymünngealu, feychi Ngünechen dewmafilu tüfachi mapu.
34 Então dirá o Rei aos que estiverem à sua direita: Vinde, benditos de meu Pai. Possuí por herança o reino que vos está preparado desde a fundação do mundo;
35 Feychi ngüñülu iñche, eymün elumun ta iyael. Ka femngechi wüywülu iñche, elumun ko ñi pütokoael. Ka penolu ñi umañtuam ta iñche, elumun ñi umañtuael tamün ruka mew.
35 Pois tive fome, e destes-me de comer; tive sede, e destes-me de beber; era forasteiro, e recolhestes-me;
36 Nienolu takuwün iñche, fey eymün elumun. Kutrankülelu iñche, ka witrankontumumen. Karsel mew mülelu iñche, ka küpaymün tamün pemupayafiel.’
36 estava nu, e vestistes-me; enfermo, e visitastes-me; preso, e viestes ver-me.
37 “Feymew tati pu nor piwkengelu ramtuaeyew engün: ‘¿Ñidol, chumül am pewkeyiñ tami ngüñüyawün, fey eluwiyiñ ta iyael? ¿Kam chumül am pewkeyiñ tami wüywüyawün, fey ka eluwiyiñ ko tami pütokoael?
37 Então perguntarão os justos: Senhor, quando te vimos faminto, e te demos de comer; ou com sede, e te demos de beber?
38 ¿Kam chumül anta pewkeyiñ tami nienon tami umañtuam, ka eluwiyiñ tami umañtuael, ka tami nienon takuwün ka eluwiyiñ?
38 Quando te vimos forasteiro, e te recolhemos; ou nu, e te vestimos?
39 ¿Ka chumül anta kutrankülekeymi kam karsel mew püresulekeymi, ka amuiñ tami pewmeafiel?’
39 Quando te vimos enfermo, ou preso, e fomos visitar-te?
40 Fey tati longko ülmen ta llowdunguay: ‘Rüf dungu ta feypiwayiñ kom tamün femel kiñeke tüfa engün mew iñche tañi pu peñi doy duamlu ñi kellungeael, iñche ta fürenemun.’
40 O Rei responderá: Em verdade vos digo que quantas vezes o fizestes a um destes meus irmãos mais pequeninos, a mim o fizestes.
41 “Ka feymew müten tati longko ülmen feypiafi tati pu che müleyelu tañi wele püle: ‘Püntütripamün iñche mew, eymün tati müleyelu malisian dungu mew. Amumün chumkawnorume chongkenochi kütral mew pepikalelu ta weküfüngealu ka kisu ñi pu werken engün.
41 Dirá também aos que estiverem à sua esquerda: Apartai-vos de mim, malditos, para o fogo eterno, destinado ao Diabo e seus anjos.
42 Feychi ngüñülelu iñche, eymün elumulan iyael. Ka femngechi wüywülelu iñche, elumulan ko ñi pütokoael.
42 Pois tive fome, e não me destes de comer; tive sede e não me destes de beber;
43 Penolu iñche ñi umañtuam, ka elumulan tañi umañtuael tamün ruka mew. Nienolu takuwün iñche, eymün elumulan. Kutrankülelu iñche, ka mülelu karsel mew, witrankontumulan.’
43 era forasteiro, e não me recolhestes; estava nu, e não me vestistes; enfermo e preso, e não me visitastes.
44 “Feymew kisu engün ramtuaeyew: ‘Ñidol ¿chumül am pewkeyiñ tami ngüñülen kam tami wüywülen, kam tami pekenon tami umañtuam, kam tami nienon takuwün, kam tami kutranküleken, kam tami karsel mew müleken, fey kelluwlayiñ?’
44 Também eles perguntarão: Senhor, quando te vimos faminto, com sede, forasteiro, nu, enfermo, ou preso, e não te servimos?
45 “Fey tati longko ülmen llowdunguay: ‘Rüf dungu feypiwayiñ kom tamün femnofiel kiñeke tüfachi kuñifall pu che mew, iñche mew ta ka femmulan.’
45 Então lhes responderá: Em verdade vos digo que quantas vezes o deixastes de fazer a um destes mais pequeninos, a mim o deixastes de fazer.
46 “Fey engün tañi wele püle mülelu, amuay ti rumel kutrankawün mew, ka tati pu nor piwkengelu ti rumel mongen mew.”
46 Irão estes para o suplício eterno, porém os justos para a vida eterna.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 25, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.