Lucas 13
Ngünechen ñi Küme Dungu (ARNNT) vs NAA
1 Feychi tripantu mew kiñeke che amurkey ñi pemeafiel ta Jesus, fey ñi nütramelelmeafiel ta Pilato ñi langümfiel tati pu wentru Galilea tuwlu, fey tüfachi pu che ñi langümngen ti ngillatuwe ruka mew chew mekey ñi chalintukun ti langümelchi kulliñ.
1 Naquela mesma ocasião, estavam ali algumas pessoas que falaram para Jesus a respeito dos galileus cujo sangue Pilatos havia misturado com os sacrifícios que os mesmos realizavam.
2 Fey feypieyew ta Jesus: “Eymün rakiduamküleymün tüfachi pu wentru Galilea tuwlu ñi rupael mew tüfachi wesa dungu, fey ñi doy yafkafengen mew pemay ti kakelu pu che mew mülelu kisu engün ñi trokiñ mapu mew.
2 Então Jesus lhes disse:
3 Iñche feypiwayiñ tañi feyngenon, eymün wiñorakiduamtunolmün ta Ngünechen mew ka femngechi layaymün.
3 Digo a vocês que não eram; se, porém, não se arrependerem, todos vocês também perecerão.
4 ¿Kam ta eymün feyentuleymün ta tüyechi mari pura layelu tañi trañmaetew mew Siloe mülechi fütra alü pürachi ruka, tüfa femngechi femi tañi doy yafkafengen mew pemay ti kakelu pu che mew mülelu ta Jerusalen mew?
4 E, quanto àqueles dezoito sobre os quais desabou a torre de Siloé e os matou, vocês pensam que eles eram mais culpados do que todos os outros moradores de Jerusalém?
5 Iñche feypiwayiñ tañi feyngenon, welu eymün wiñorakiduamtunolmün ta Ngünechen mew ka femngechi layaymün.”
5 Digo a vocês que não eram; mas, se não se arrependerem, todos vocês também perecerão.
6 Feymew Jesus nütrameleyew tüfachi adkünu dungu: “Kiñe wentru nierkefuy kiñe anüm igera ñi pu ofadentu mew, fey amuy ñi pemeafiel ñi niepen may fün igo, welu pemelay kiñe fün no rume.
6 E Jesus contou a seguinte parábola:
7 Feymew feypifi ti wentru küdawkelu ti ofadentu mew: ‘Feypiaeyu, küla tripantu dewma ñi küpaken tüfachi igera mew ñi kintupayael fün igo, welu pepakelan kiñe fün no rume. ¡Katrüfinge! Mülepüday ta mapu mew fey ñi wülkenon chem fün no rume.’
7 Então disse ao homem que cuidava da vinha: “Já faz três anos que venho procurar fruto nesta figueira e não encontro nada. Portanto, corte-a! Por que ela ainda está ocupando inutilmente a terra?”
8 Welu ti küdawkefilu ti mapu llowdungueyew: ‘Ñidol, elkünufinge ka kiñe tripantu. Iñche alükon küme dapillkayafiñ ti mapu ka funañmayafiñ.
8 Mas o homem que cuidava da vinha respondeu: “Senhor, deixe-a ainda este ano, até que eu escave ao redor dela e ponha estrume.
9 Femngechi wülpelayay fün tati, welu femnole, fey wüla folilentuafiñ.’ ”
9 Se vier a dar fruto, muito bem. Se não der fruto, o senhor poderá cortá-la.”
10 Kiñe rupa, tati ürkütun antü mew, Jesus mekerkey ñi kimeltun ti sinagoga mew.
10 Num sábado, Jesus estava ensinando numa das sinagogas.
11 Mülerkey tüye mew kiñe domo kutrankülelu mari pura tripantu dewma. Kiñe weküfü potrongelnierkeeyew, fey pepi küme norümkerkelay ñi kuerpu.
11 E chegou ali uma mulher possuída de um espírito de enfermidade, havia já dezoito anos; ela andava encurvada, sem poder se endireitar de modo nenhum.
12 Feymew Jesus pefilu ti domo, mütrümfi ka feypifi:
12 Ao vê-la, Jesus a chamou e lhe disse:
13 Feymew fampuwüli ñi kuwü kisu mew, fey feychi lelen mew müten ti domo nortuy ñi kuerpu, feymew eluwi ñi püramyeafiel ta Ngünechen.
13 E, impondo-lhe as mãos, ela imediatamente se endireitou e dava glória a Deus.
14 Welu tati longkolelu ti sinagoga mew rume lladküy, Jesus am tremoltufilu ti ürkütun antü mew. Fey ti longko feypifi ti pu che:
14 O chefe da sinagoga, indignado por ver que Jesus curava no sábado, disse à multidão: — Há seis dias em que se deve trabalhar. Venham nesses dias para serem curados, mas não no sábado.
15 Welu feypieyew ta Ñidol:
15 Porém o Senhor lhe respondeu:
16 Feytachi domo, kisu ta Abraam ñi yomelche, weküfü ta trariniefeyew reke tüfachi kutran mew, fey amulniefuy dewma mari pura tripantu. ¿Fey kümerkelafuy am ñi nentuneyfingetuael ñi kutran mew ti ürkütun antü mew?
16 Por que motivo não se devia livrar deste cativeiro, em dia de sábado, esta filha de Abraão, a quem Satanás trazia presa há dezoito anos?
17 Feymew Jesus dew feypilu tüfachi dungu, kisu ñi pu kayñe rume yewelkawingün. Welu kakelu ti pu che rume ayüwkülerkey ti fütra dungu mew Jesus tañi femel.
17 Tendo Jesus dito estas palavras, todos os seus adversários ficaram envergonhados. Entretanto, o povo se alegrava por todos os feitos gloriosos que Jesus realizava.
18 Jesus ka feypi: “Iñche ta adentuafiñ Ngünechen ñi longko ülmenngeelchi mülewe tüfachi adkünu dungu mew:
18 Jesus disse:
19 Kiñe fün mostasa reke feley, kiñe wentru tañi nganel kisu ñi lelfün mew. Tüfa tremkey, fey kiñe fütra anümkangekey, fey rume fentre tremkelu am tati pu üñüm dañekey kisu ñi row mew.”
19 É semelhante a um grão de mostarda, que um homem plantou na sua horta; e cresceu e fez-se árvore; e as aves do céu se aninharam nos seus ramos.
20 Ka femngechi feypi Jesus: “Tüfachi dungu mew trürümafiñ Ngünechen ñi longko ülmenngen:
20 Disse mais:
21 Tati lefawra reke feley kiñe domo tañi tukuel küla rali rüngo mew, femngechi tañi fayümafiel kom ti masan.”
21 É semelhante ao fermento que uma mulher pegou e misturou em três medidas de farinha, até ficar tudo levedado.
22 Fey amulelu Jerusalen waria mew, Jesus kimeltulen rumerpuy kakelu pu waria mew ka ti pichike trokiñ ruka che mew.
22 Jesus passava por cidades e aldeias, ensinando e caminhando para Jerusalém.
23 Fey kiñe che ramtueyew:
23 E alguém lhe perguntou: — Senhor, são poucos os que são salvos?
24 —Yafüluwmün tamün konael ti pichirume wülngiñ mew. Iñche ta feypiwayiñ rume fentren che ayüay ñi konael, welu pepi konlayay engün.
24 Jesus respondeu:
25 Tati ngen ruka dew witrale fey rakümkünule ti wülngiñ, eymün ta mülelu wekuntu mütrümaymün famngechi: ‘Ñidol, nülalmuiñ.’ Welu kisu llowdunguaeymünmew: ‘Iñche kimuwlayiñ chew tamün tuwün.’
25 Quando o dono da casa se tiver levantado e fechado a porta, e vocês, do lado de fora, começarem a bater, dizendo: “Senhor, abra a porta para nós”, ele responderá: “Não sei de onde vocês são.”
26 Feymew eymün eluwaymün tamün feypiael: ‘Iñchiñ ta ikefuiñ ka putukefuiñ eymi iñchiñ ka femngechi kimeltukefuymi taiñ kalle mew.’
26 Então vocês dirão: “Comíamos e bebíamos com o senhor. Além disso, o senhor ensinava em nossas ruas.”
27 Welu kisu llowdunguaeymünmew: ‘Dew feypiwpeyiñ kimlan tamün chew tuwün. ¡Püntütripamün iñche mew wesake dungu femkelu!’
27 Mas ele dirá a vocês: “Não sei de onde vocês são; afastem-se de mim, vocês todos que praticam o mal.”
28 “Tüyew ta ngümayaymün ka kütrüray tamün foro fente tamün kutrankawün, fey peafimün ta Abraam, Isaak, Jakob ka kom ti pu pelon wentru mülelu Ngünechen ñi ülmen mülewe mew, welu eymün wemütripaleaymün.
28 Ali haverá choro e ranger de dentes, quando vocês virem Abraão, Isaque, Jacó e todos os profetas no Reino de Deus, mas vocês lançados fora.
29 Femngechi ta küpayay tati pu che pikum ad püle, waywen püle, tripawe antü püle ka konwe antü püle ñi anüpayael tañi iyael engün Ngünechen ñi longko ülmen mülewe mew.
29 Muitos virão do Oriente e do Ocidente, do Norte e do Sul e tomarão lugar à mesa no Reino de Deus.
30 Femngechi ta eymün tamün judiungen tati wünenkülefulu, inankületuaymün, fey kakelu che judiungenolu tati inankülekefulu, wünenkületuay.”
30 Porém, de fato, há últimos que serão primeiros, e primeiros que serão últimos.
31 Ka femngechi akuyey kiñeke farisew, fey feypifingün ta Jesus:
31 Naquela mesma hora, alguns fariseus vieram para dizer a Jesus: — Vá embora daqui, porque Herodes quer matá-lo.
32 Feymew feypieyew ta Jesus:
32 Ele, porém, lhes respondeu:
33 Welu fachantü, wüle ka külawe antü mew müley tañi inayafiel ti rüpü, kiñe pelon wentru no rume am larkenoalu wekuntu Jerusalen.
33 Porém, preciso caminhar hoje, amanhã e depois, porque não se espera que um profeta morra fora de Jerusalém.
34 “¡Jerusalen, Jerusalen mülechi pu che, langümkefilu tati pu pelon wentru ka ütrüftukakefimi ta kura mew Ngünechen tami werkülelfetew! ¡Tunte rupachi chey ayüfun tañi trawülafiel tami pu che, chumngechi nga kiñe kude achawall ayükey ñi trawülael ñi pichike achawall miñche ñi müpü mew, welu pilaymün!
34 — Jerusalém, Jerusalém! Você mata os profetas e apedreja os que lhe são enviados! Quantas vezes eu quis reunir os seus filhos, como a galinha ajunta os do seu próprio ninho debaixo das asas, mas vocês não quiseram!
35 Adkintullemün may, eymün tamün mülekeelchi ruka mew ta kisuleweay ka wellileweay. Rüf dungu feypiwayiñ iñche ta doy pemuwelayan, fey akule wüla ti tripantu eymün tamün feypiael: ‘¡Rume küme felen nieay tati küpalu Ñidol Ngünechen ñi pepiluwün mew!’ ”
35 Eis que a casa de vocês ficará deserta. E eu afirmo a vocês que não me verão mais, até que venham a dizer: “Bendito o que vem em nome do Senhor!”
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 13, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.