Apocalipse 16
Ngünechen ñi Küme Dungu (ARNNT) vs VC
1 Feymew allkün kiñe newentu dungun, tripapalu tati ngillatuwe ruka mew, feypifilu tati regle pu werken püllü: “Amumün ka wütrunagümfimün ta mapu mew tüfeychi regle kopa apolelu reke Ngünechen ñi fütra lladken mew.”
1 Ouvi, então, uma voz forte saindo do templo, que dizia aos sete Anjos: Ide, e derramai sobre a terra as sete taças da ira de Deus.
2 Kiñe ti werken püllü wüne amuy, fey wütrunagümi ta mapu mew ti lladken mülelu ñi yenieelchi kopa mew, fey itrokom pu che nielu tati wapo wesa kulliñ ñi marka ka püramyeñmakefilu ñi adentun, tripañmay kiñe rume wesa ünufalchi pitru kutran.
2 O primeiro, portanto, pôs-se a derramar a sua taça sobre a terra. Formou-se uma úlcera atroz e maligna nos homens que tinham o sinal da Fera e que se prostravam diante de sua imagem.
3 Tati epu puwchi werken püllü wütruntukuy tañi kopa pu lafken, fey ti ko mülelu lafken mew mollfüñuwi, tati dew rikewkülechi mollfüñ kechilewey, fey layey ta lafken mew itrokom nieyelu ta mongen.
3 O segundo derramou a sua taça sobre o mar. Este tornou-se sangue, como o de um morto, e pereceu todo ser que estava no mar.
4 Fey ti küla puwchi werken püllü wütrunagümi ñi apolechi kopa itrokom lewfü mew ka itrokom posoko mew, fey itrokom mollfüñuwtuy ti ko.
4 O terceiro derramou a sua taça sobre os rios e as fontes das águas, e transformaram-se em sangue.
5 Feymew müten ka allkün kangelu werken püllü, ngüneniefilu ta kom mülechi ko mapu mew, ñi feypin:
5 Ouvi, então, o anjo das águas dizer: Tu és justo, tu que és e que eras o Santo, que assim julgas.
6 Kisu engün am wütrulmafilu tañi mollfüñ tati pu koneltulelu eymi tami pu trokiñche mew,
6 Porque eles derramaram o sangue dos santos e dos profetas, tu lhes deste também sangue para beber. Eles o merecem.
7 Ka femngechi allkün ñi feypin ta kangelu dungun tati ngillatuwe mew:
7 Ouvi o altar dizer: Sim, Senhor Deus Dominador, são verdadeiros e justos os teus julgamentos.
8 Fey ti meli puwchi werken püllü wütrunagümi tañi apolechi kopa antü ñi wente mew, fey elungey pepiluwün tati antü tañi lüpümcheael ti antü ñi are mew.
8 O quarto derramou a sua taça sobre o sol, e foi-lhe dado queimar os homens com o fogo.
9 Fey itrokom che rume wesa lüfi engün, welu wiñoduamtulay engün ta Ngünechen mew, püramyelafingün rume. Welu tañi femafel engün, üyawtudungufi engün wesa pin mew ta Ngünechen, tati nielu ta pepiluwün ta tüfachi pu kutrankawün mew.
9 E os homens foram queimados por grande calor, e amaldiçoaram o nome de Deus, que pode desencadear esses flagelos; e não quiseram arrepender-se e dar-lhe glória.
10 Fey tati kechu puwchi werken püllü wütrunagümi tañi apolechi kopa chew longko ülmenküley tati lafken mew tripachi wapo wesa kulliñ, fey kom tañi longko ülmenngeel mew dumiñmalewey. Tati pu che ünatuy engün ñi kewün fente ñi kutrantun.
10 O quinto derramou a sua taça sobre o trono da Fera. Seu reino se escureceu e seus súditos mordiam a língua de dor.
11 Welu femngechi femngefuy rume, elkünulay engün tañi wesake femün, fey fente tañi kutrantun engün ka tañi pitru mew, üyawtudungufi wesa pin mew wenu mapu mülechi Ngünechen.
11 Amaldiçoaram o Deus do céu por causa de seus sofrimentos e das suas feridas, sem se arrependerem dos seus atos.
12 Fey tati kayu puwchi werken püllü wütrunagümi tañi apolechi kopa ti fütra lewfü Ewfrate mew, fey ti lewfü arküy, feymew elufi ñi rupayael tati pu longkolelu weychan mew küpalu tripawe antü ad püle.
12 O sexto derramou a sua taça sobre o grande rio Eufrates, e secaram-se as suas águas para que se abrisse caminho aos reis do oriente.
13 Pefiñ tati dragon tañi wün mew, ti llükanngechi fütra kulliñ ñi wün mew ka tati koyla pelon wentru ñi wün, ñi tripan küla weküfü llüngki femngerumelu.
13 Vi {sair} da boca do Dragão, da boca da Fera e da boca do falso profeta três espíritos imundos semelhantes a rãs;
14 Fey engün ta weküfü püllü, pengelmekelu ta afmanngechi pepiluwün ka tripay engün tañi trawülafiel itrokom mapu mülechi pu longkolelu weychan mew ka ñi trokiñ soltaw engün, femngechi ñi weychayafiel feychi antü tati itrokom pepiluwün niechi Ngünechen ñi feypikünuel.
14 são os espíritos de demônios que realizam prodígios, e vão ter com os reis de toda a terra, a fim de reuni-los para a batalha do Grande Dia do Deus Dominador.
15 Ñidol feypi: “Ngüneduamnge, iñche ta küpayan kiñe weñefe reke, fey tamün üngümnienomufiel. Ayüwün nieay tati trepewkülelu ka pepikawkülelu, femngechi tañi yewelkawnoam kiñe triltrangkülechi che reke.”
15 {Eis que venho como um ladrão! Feliz aquele que vigia e guarda as suas vestes para que não ande nu, ostentando a sua vergonha!}
16 Fey tati pu longkolelu weychan mew trawüluwi engün kiñe lelfün mew ebrewdungun mew ta Armagedon pingelu.
16 Eles os reuniram num lugar chamado em hebraico Har-Magedon.
17 Fey ti regle puwchi werken püllü wütrunagümi tañi apolechi kopa ta kürüf mew, fey wenu mapu mülechi ngillatuwe ruka mew ti longko ülmen wangku mew allkünngey kiñe newentu dungun, fey Ngünechen feypi: “¡Dew itrokom dewi!”
17 O sétimo derramou a sua taça pelos ares e saiu do templo uma grande voz do trono, que dizia: Está pronto!
18 Feymew ta müley llüfkeñün, dungun ka tralkan, fey mapu ta nengümkawi kiñe fütra nüyün tañi duam, doy newentu rupalu ta itrokom nüyün mew mülekelu ta llitulu müten ñi müleael ta che tüfachi mapu mew.
18 Houve, então, relâmpagos, vozes e trovões, assim como um terremoto tão grande como jamais houve desde que há homens na terra.
19 Tati fütra waria küla trokiñ mew wüda tripay, ka femngechi wall mapu müleyechi waria ñi ruka teyfükawi. Fey Ngünechen tukulpafi tati Babilonia fütra waria, tañi putulafiel pulku reke Ngünechen ñi fütra kutrankachen kisu ñi werküel tañi fütra lladken mew.
19 A grande cidade foi dividida em três partes, e as cidades das nações caíram, e Deus lembrou-se da grande Babilônia, para lhe dar de beber o cálice do vinho de sua ira ardente.
20 Fey kom wapi ka wingkul ñamtuy.
20 Todas as ilhas fugiram, e montanha alguma foi encontrada.
21 Fey wenu mapu mew ütrüfnagpay ti pu che mew fütrake trangko pire, doy küla mari kilu fanelu, fey tati pu che üyawtudungufi engün ta Ngünechen ñi kutrankawün mew engün ti piren mew, rume fütra kutrankangelu engün am.
21 Grandes pedras de gelo, que podiam pesar um talento, caíram do céu sobre os homens. Os homens amaldiçoaram a Deus por causa do flagelo da saraiva, pois este foi terrível.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Apocalipse 16, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.