Marcos 9
Anmatyerr Bible (AMX_WBT) vs NVT
1 Jesu-el inenh ilek, “Mwantj awerrerrang! Tjerrtj arrpenh map inang lyet nhenhel irnerrerrem, inang yeng arerrerretjenh, petj-alperleh tjerrtj ingkerrekeh mernelhemel, yeng Ngkart angerr anemeng. Inang mpank ilwerrerretjenheng nhenh aretjenh.”
1 Jesus prosseguiu: “Eu lhes digo a verdade: alguns que estão aqui neste momento não morrerão antes de ver o reino de Deus vindo com grande poder!”.
2 Inang kel arlta 6-el anekarleng-antem, Jesu-el Peter James John ngwek. Rang ineh-akert irntang kern-warn antjek, inarrp anetjeh. Altjerrel Jesu renh ineheng anngetherr parrtjelh-ilek.
2 Seis dias depois, Jesus levou consigo Pedro, Tiago e João até um monte alto, para estarem a sós. Ali, diante de seus olhos, a aparência de Jesus foi transformada.
3 Jesu-henh mantarr-antem mperlkek. Tjerrtjel ywarn mantarr mperlker lakenh mpwarem.
3 Suas roupas ficaram brancas e resplandecentes, muito mais claras do que qualquer lavandeiro seria capaz de deixá-las.
4 Kel arrwekeleny atherr Moses Elijah ratherr Jesu-el-arleng irnetj-alhek, kwer angkerl-anerrek.
4 Então Elias e Moisés apareceram e começaram a falar com Jesus.
5 Kwertengerl inang ater-irrek anthwerr. Peter Jesu kwer pal-pal angkek, “Kaltj-anthenh-anthenhay! Nwern kangkem, nhenhel anetjeh! Mer lywang nwern artetjeh, ngkweng nyent, Moses-eh nyent, Elijah-eh nyent.”
5 Pedro exclamou: “Rabi, é maravilhoso estarmos aqui! Vamos fazer três tendas: uma será sua, uma de Moisés e outra de Elias”.
6 — ausente —
6 Disse isso porque não sabia o que mais falar, pois estavam todos apavorados.
7 Ankertelemeh inenh arltwetj-alhek. Altjerr ankerteng angkek, “Nhenh Ler tjengenh. Yeng kwer nyerrkem anthwerr. Arrantherr kwer kangkwerretjeh!”
7 Então uma nuvem os cobriu, e uma voz que vinha da nuvem disse: “Este é meu Filho amado. Ouçam-no!”.
8 Inang alngarelhemel arek Jesu nyentemeh irnerleh. Moses Elijah ratherr kel ywerrerl-alherrek.
8 De repente, quando olharam em volta, só Jesus estava com eles.
9 Inang irntangeng anarnpentj-alpemel, Jesu-el inenh ilek, “Arrantherr itja tjerrtj arrpenheh iletjeh, nheng arrantherrarl arek. Kelant arrantherr iletjeh, Tjerrtj-henh Ler rang arrwetjeng kemerrekarl-penh. Kwer-penhant iletjeh.”
9 Enquanto desciam o monte, Jesus ordenou que não contassem a ninguém o que tinham visto, até que o Filho do Homem tivesse ressuscitado dos mortos.
10 Inang kel Jesu-ek kangkwerrek. Inang pawenherrek, “Wenham nheng rang angkek, rang kwel arrwetjeng kemerretjenharl?”
10 Eles guardaram segredo, mas conversavam entre si com frequência sobre o que ele queria dizer com “ressuscitar dos mortos”.
11 Kwertengerl rrpwetj inang Jesu renh pawenhek, “Wenhengam Moses-henh angketj kaltj-anthenh-anthenh mapel ilem, Elijah-ek-amparr petjetjenh, kwer-penhant Christ rang petjetjenh?”
11 Então eles perguntaram a Jesus: “Por que os mestres da lei afirmam que é necessário que Elias volte antes que o Cristo venha?”.
12 Jesu-el inenh ilek, “Kel arratj. Elijah rek-amparr petjetjenh, tjerrtj ingkerrek arratj-iletjeh. Kwer-penh Tjerrtj-henh Ler rang ingkern petjetjenh. Angketj Altjerr-henh pipel-ayeng intem, ‘Tjerrtj-henh Ler rang irlkert angerr inetjeh-arlk, tjerrtj map kwer ahentj-kweny-irretjenh, inang renh alharlkwetjenh.’
12 Jesus respondeu: “De fato, Elias vem primeiro para restaurar tudo. Então por que as Escrituras dizem que é necessário o Filho do Homem sofrer muito e ser tratado com desprezo?
13 Yew, arratj anthwerr, Elijah rang kel petj-alpek. Tjerrtj map kwer irrpelth-irrek, renh alharlkwek, Altjerrel ilekarl-arteh, angketj kwerenhel-ayeng.” Jesu-el inenh angketj nheng Elijah-akert ilek, rang John Kwatjeh Irrpelh-ilenh-ilenh kwer-penh ilek.
13 Eu, porém, lhes digo: Elias já veio e eles preferiram maltratá-lo, conforme as Escrituras haviam previsto”.
14 Jesu kwertengerl rrpwetj-akert kwertengerl arrpenh nheng map-warn petj-alpek irntangeng. Inang arek tjerrtj arwenth kwertengerl arrpenh mapel-ayeng anemeng, kwertengerl inang kaltj-anthenh-anthenh mapel-ayeng ilterremeng.
14 Ao voltarem para junto dos outros discípulos, viram que estavam cercados por uma grande multidão e que alguns mestres da lei discutiam com eles.
15 Tjerrtj mapel Jesu renh aremel anwerlkerrerrek. Inang kwer-warn arrtjanetj-alhek.
15 Quando a multidão viu Jesus, ficou muito admirada e correu para cumprimentá-lo.
16 Rang inenh pawenhek, “Wenheng arrantherr ilterreperrem?”
16 “Sobre o que discutem?”, perguntou Jesus.
17 Artwang nyentel renh ilek, “Kaltj-anthenh-anthenhay! Thartek kwer rrwey tjengenh ngkweng-warn angetjek. Rang kwerrern anetj-akert anem, rang ywarn angkem-arlk.
17 Um dos homens na multidão respondeu: “Mestre, eu lhe trouxe meu filho, que está possuído por um espírito impuro que não o deixa falar.
18 Kwerrern anetj nhenh rang kwer rrwey tjengenh antwerrkemarleng, rang renh ahelh-warn ilatwem, arrakert kwerenh rlkwerrp-rlkwerrp irrem. Rang tetj kwerenh karlkwelhem, kwereng rang arlan-irrem. Yeng kwertengerl ngkwengenh map-warn petjek pawenhemel, inang kwerrern anetj renh ler tjengenheng alharlkwetjeh. Inang kwerrern anetj renh ywarn kwet alharlkwek.”
18 Sempre que o espírito se apodera dele, joga-o no chão, e ele espuma pela boca, range os dentes e fica rígido. Pedi a seus discípulos que expulsassem o espírito impuro, mas eles não conseguiram”.
19 Jesu-el tjerrtj ingkerrek arrantjakek, “Arrantherr-artek naketj-kwenh! Arrantherr itja Altjerr renh nakem! Yeng-artek arrehantherrel-ayeng kwet anthwerr anek, arrantherrenh kaltj-anthek. Yeng-artek arrantherr parrk-parrk-ilem! Kwer rrwey renh tjeng-warn angetjewarrang!”
19 Jesus lhes disse: “Geração incrédula! Até quando estarei com vocês? Até quando terei de suportá-los? Tragam o menino para cá”.
20 Inang kwer rrwey renh Jesu-warn angetjek. Arrentj rang Jesu renh arek-arteh, kwer rrwey renh rang ahelh-arleh ilatwerl-alhek. Kwer rrwey rang ahelhel welherl-apetjam, arrakert kwerenh-arlk rlkwerrp-rlkwerrp-irrek.
20 Então o trouxeram. Quando o espírito impuro viu Jesus, causou uma convulsão intensa no menino e ele caiu no chão, contorcendo-se e espumando pela boca.
21 Jesu-el kwer rrwey kwerenh nywek renh pawenhek, “Ilwengaram kwer rrwey nhenh rang lakenh irrek?” Nywek rang angkek, “Kwer rrwey nhenh rang kwer kwekeng lakenh kwet rang anentjek.
21 Jesus perguntou ao pai do menino: “Há quanto tempo isso acontece com ele?”. “Desde que ele era pequeno”, respondeu o pai.
22 Map-ingar kwenh kwerrern anetj rang kwer rrwey renh atwetjeh ahentj-irretjart. Renh rwangeh wemel taly-wetjart, kwatj-arlk kwernemel. Ilernehak ltarrp-irray, ilernehak tangetjel anang! Ntwang apek kwerrern anetj renh alharlkwemeram, kwer rrwey ilern-henheng.”
22 “Muitas vezes o espírito o lança no fogo ou na água e tenta matá-lo. Tenha misericórdia de nós e ajude-nos, se puder.”
23 Jesu-el renh ilek, “Wenhengarl ntwang yengenh lakenh pawenhek? Ntwang apek Ngkart renh nakem, rang renh mwerr-ilem, rang kwenh renh mwerr-iletjenhengarl.”
23 “Se puder?”, perguntou Jesus. “Tudo é possível para aquele que crê.”
24 Kwer rrwey kwerenh nywekel Jesu renh arnterrel ilek, “Thang kwenh Ngkart renh kwek war nakem. Yengenh kaltj-anthay, thang renh twer anthwerrel naketjenheng!”
24 No mesmo instante, o pai respondeu: “Eu creio, mas ajude-me a superar minha incredulidade”.
25 Jesu-el arek, tjerrtj arwenth arnekarner ineh-warn-athek arrtjanentj-alhemeng. Rang kwerrern anetj renh arrantjakemel alharlkwek, “Kwerrern ahert-ilenh-ilenhay, kwereng arratang! Itja weth kwer-warn irrpetj-alpetjeh!”
25 Quando Jesus viu que a multidão aumentava, repreendeu o espírito impuro, dizendo: “Espírito que impede este menino de ouvir e falar, ordeno que saia e nunca mais entre nele!”.
26 Kwerrern anetj arlkerl-alhemel rang kwer rrwey renh arrewetjeh mpwarek. Kwerrern anetj rang kel kwereng arraterl-alhek. Kwer rang arrwetj-arteh intek. Tjerrtj arrpenh map angkek, “Rang kwenh kel ilwek.”
26 O espírito gritou, causou outra convulsão intensa no menino e saiu dele. O menino parecia morto. Um murmúrio correu pela multidão: “Ele morreu”.
27 Jesu-el kwer renh iltjangeng antwerrkemel, renh kemelh-ilemel ngkernek.
27 Mas Jesus o tomou pela mão e o ajudou a se levantar, e ele ficou em pé.
28 Kwer-penh Jesu rang kel warleh irrpekarleng kwertengerl kwerenh map-akert, inang renh pawenhek, “Wenhengam nwern kwerrern anetj renh ywarn alharlkwek?”
28 Depois, quando Jesus estava em casa com seus discípulos, eles perguntaram: “Por que não conseguimos expulsar aquele espírito impuro?”.
29 Jesu-el inenh ilek, “Tjerrtjel kwerrern anetj lakenh-arteh ywarn alharlkwem, tjerrtj rang Altjerr pawenhemelant war.”
29 Jesus respondeu: “Essa espécie só sai com oração”.
30 Inang mer renh imperl-alhemel Galilee-angkwerr alhek, inarrp anetjeh. Jesu rartek kwertengerl map kaltj-antherl-anek. Jesu itja ahentj-anek, tjerrtj arrpenh map kaltj anetjeh kwer, rarl mer kwerel anem-arleh. Rang kwertengerl inenh ilek, “Tjerrtj-henh Ler renh artwang nyentel anthetjeh artwang atwenh-atwenh map-warn. Inang renh irrernng atwetjenh. Kweny atherr-penh arrwetj intemarl-penh rang weth kemerretjenh.”
30 Ao deixarem aquela região, viajaram pela Galileia. Jesus não queria que ninguém soubesse que ele estava lá,
31 — ausente —
31 pois queria ensinar a seus discípulos. Ele lhes dizia: “O Filho do Homem será traído e entregue em mãos humanas. Será morto, mas três dias depois ressuscitará”.
32 Kwertengerl mapel Jesu-henh angketj itja alhengk-arek. Inang ater-irrek, renh pawenhetjeh.
32 Eles, porém, não entendiam essas coisas e tinham medo de lhe perguntar.
33 Jesu kwertengerl kwerenh map-akert Capernaum town-warn alhek, warl nyent-warn irrpenhek. Rang kwertengerl inenh pawenhek, “Wenh-penham arrantherr tjeyel ilterrerl-apetjam?”
33 Depois que chegaram a Cafarnaum e se acomodaram numa casa, Jesus perguntou a seus discípulos: “Sobre o que vocês discutiam no caminho?”.
34 Inang marn war anek. Inang arrwekel pawenherrerl-apek, “Ngwenham nwerneheng twernk mwerr anemer nwerneh?”
34 Eles não responderam, pois tinham discutido sobre qual deles era o maior.
35 Jesu-el arrernelhemel kwertengerl 12 arraw-ilek. Rang inenh ilek, “Tjerrtj ngwenh apek tjerrtj arrpenh mapeh twernk anetjeh ahentj-anem, rang itja tjwenelhetjeh. Rang tjerrtj arrpenh mapeh tangetjel anetjeh, ineh arntarnt-aremel rrkwapetjeh.”
35 Jesus se sentou, chamou os Doze e disse: “Quem quiser ser o primeiro, que se torne o último e seja servo de todos”.
36 Jesu-el kwer kwek ngwek, kwer renh ineheng mpwepeh ngkernek. Rang kwer renh inek. Kwereng rang inenh ilek,
36 Então colocou uma criança no meio deles, tomou-a nos braços e disse:
37 “Tjerrtj ngwenh apek kwer kwekeh kangkentj mernelhem, yengenh iterl-aremel, rang tjeng kangkentj mernelhem. Tjerrtj ngwenh apek tjeng kangkentj mernelhem, rang kwer kangkentj mernelhem, rarl yengenh lanthekarl.”
37 “Quem recebe uma criança pequena como esta em meu nome recebe a mim, e quem me recebe não recebe apenas a mim, mas também ao Pai, que me enviou”.
38 Arltang arrpenhel John-el Jesu renh pawenhek, “Kaltj-anthenh-anthenhay! Nwern artwang nyent arek, kwerrern anetj map tjerrtjeng alharlkwemeng, arreny ngkwengenhel ilemel. Rang nwernehel-ayeng itja anem, lakenheng nwern renh arnpakek.”
38 João disse a Jesus: “Mestre, vimos alguém usar seu nome para expulsar demônios; nós o proibimos, pois ele não era do nosso grupo”.
39 Jesu-el kwertengerl map ilek, “Arrantherr renh itja arnpaketjeh. Tjerrtj ngwenh apek tjerrtjeng kwerrern anetj alharlkwem arreny tjengenhel, kel mwerrarl! Rang itja tjeng-penh anetj angkem.
39 “Não o proíbam!”, disse Jesus. “Ninguém que faça milagres em meu nome falará mal de mim a seguir.
40 Tjerrtj ngwenh apek rang nwerneh irrpelth-irretj-kwenh anem, rang peltj nwern-henh anem.
40 Quem não é contra nós é a favor de nós.
41 Arrantherr nhenh iterl-aray, ntwang angkethel apek anemeng, tjerrtj rarl ngwenh arem, alhengk-aremel ntwang Christ Jesu-henh anemeng. Rang lakenh iterrem apek, ‘Thang ngwenh kwatj antjwetjeh anthem arreny Jesu-el.’ Altjerrel kwenh tjerrtj renh kwart-wetjenh.”
41 Eu lhes digo a verdade: se alguém lhes der um simples copo de água porque vocês são seguidores do Cristo, essa pessoa certamente será recompensada.
42 “Tjerrtj ngwenh apek rang tjerrtj nakenh-nakenh nyent apek arrtjelh-ilem anetj mpwaretjeh, nhenheng angerr-lkwer anetjenh kwer: Altjerrel irntang angerretj ntjarrkwer kwer-arleh ayernetjenh, kwer-penh kwatj alay-warn renh taly-wetjenh, rarrp ilwetjeh.
42 “Mas, se alguém fizer um destes pequeninos que confiam em mim cair em pecado, seria melhor que lhe amarrassem ao pescoço uma grande pedra de moinho e fosse jogado ao mar.
43 Iltjang ngkwengenhel ntwang apek anetj mpwarem. Kel iltjang renh rlweth-akayantay! Nhenh mwerr anem: ntwang Altjerr-henh mer-warn irrpetjeh iltjang nyent-akert, kwetant anetjenheng. Altjerrel ngwenh iltjang atherr-akert mer rwang ngampekarl-warn wehetjeng. Mer kwerel rwang itja kwet ilwernelhem.
43 Se sua mão o leva a pecar, corte-a fora. É melhor entrar na vida eterna com apenas uma das mãos que ser lançado no fogo inextinguível do inferno com as duas mãos.
44 — ausente —
44 Lá os vermes nunca morrem e o fogo nunca se apaga.
45 Ingkang ngkwengenhel ntwang apek alhem, anetj mpwaretjeh. Kel ingkang renh rlweth-akayantay! Nhenh mwerr anem: ntwang arlamarr Altjerr-henh mer-warn irrpetjeh, kwetant anetjenheng. Altjerrel ngwenh ingkang atherr-akert mer rwang ngampekarl-warn wehetjeng.
45 Se seu pé o leva a pecar, corte-o fora. É melhor entrar na vida eterna com apenas um pé que ser lançado no inferno com os dois pés.
46 — ausente —
46 Lá os vermes nunca morrem e o fogo nunca se apaga.
47 Anngang ngkwengenhel apek ngwenh anetj mernelhetjeh arrtjelh-ilem. Kel anngang renh rlpwentjay! Nhenh mwerr anem: ntwang Altjerr-henh mer-warn irrpetjeh anngang nyent-akert, kwetant anetjenheng. Altjerrel ngwenh anngang atherr-akert mer rwang ngampekarl-warn wehetjeng.
47 E, se seu olho o leva a pecar, lance-o fora. É melhor entrar no reino de Deus com apenas um dos olhos que ter os dois olhos e ser lançado no inferno.
48 — ausente —
48 Lá os vermes nunca morrem e o fogo nunca se apaga.
49 “Tjerrtjel arrantherrenh arrkernemel nakepakel-ilemeng, arrampewemeng apek, atwemeng apek. Tjerrtjel arrantherrenh rwang kepel-arteh itetjenh. Arrantherr itja ineh kangkwerretjeh. Arrantherr arrkernelhetjeh, arratjant anetjeh, Altjerr kwerant kangkwerretjeh. Arrantherr ilewerr-arteh kwemey anetjeh.
49 “Pois cada um será provado com fogo.
50 Ilewerrel kwenh ker kwemey-ilem. Ilewerr apek kwang-kweny-irrem, tjerrtjel ywarn ilewerr renh weth kwang-akert-ilem. Arrantherr ilewerr mwerr-arteh ularrek-ularr kangkentj mernelhetjeh, ngwerleny angkerremel anetjeh.”
50 O sal é bom para temperar, mas, se perder o sabor, como torná-lo salgado outra vez? Tenham entre vocês as qualidades do bom sal e vivam em paz uns com os outros.”
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 9, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.